Viser arkivet for stikkord vitskap

Forskingsjournalist i Framtida.no

Framtida.no søkjer etter journalist som vil laga god og spennande journalistikk om forsking.
Les meir om stillinga her!

Paragraf 112

Hvordan tar man vare på fedrelandet?
I år 2100 vil jordens befolkning ha nådd 10,8 milliarder mennesker ifølge forskernes estimater. Det er lite trolig at Norge vil få en spesielt mye større befolkning ettersom den store befolkningsveksten hovedsakelig foregår i Afrika, der levestandarden vil øke mye fremover, noe som vil føre til at folk lever lenger.
Med en stadig økende befolkning, et stort press for å forsørge alle og få ubebodde strøk, trues jorda nå mer enn noen annen gang av enorme katastrofer. Enkelte uavhengige, men også mange menneskeskapte katastrofer.
Heron av Alexandria, også kjent som Mekanikus, var en av flere fremragende forskere, kunstnere og vitenskapsmenn som ble samlet i Alexandria i Egypt av den makedonske regenten Ptolemaios. Heron var en fremragende matematiker og ingeniør. Han fant blant annet opp Heronskulen og Heronsbrønnen. Heronskulen var verdens første dampmaskin og om den hadde blitt videreutviklet kunne den startet den industrielle revolusjon 1800 år før den faktisk startet.
Om Herons dampmaskin hadde blitt forbedret og den industrielle revolusjon var blitt sparket i gang allerede i antikken, kunne verden vært en ganske annen. Ja, om den da fortsatt hadde eksistert eller vært beboelig.
Den moderne dampmaskinen ble funnet opp av James Watt i 1769 og har snart eksistert i 250 år. Selv om den ikke lenger brukes (med enkelte unntak) har den sparket i gang en rasende klimaendring og kulturrevolusjon. Jordas befolkning har blitt mangedoblet og den gjennomsnittlige temperaturen på jorda har økt mye de siste 200 årene (se graf)

Selv om temperaturen ikke har økt mange grader, så gjør selv svært små endringer store utslag på jordas klima. Spesielt Afrika og Sør-Europa har blitt hardt rammet. Afrikas befolkning pakkes stadig tettere sammen i takt med Saharas okkupasjon av stadig mer land i Nord-Afrika. Den strekker seg allerede fra kyst til kyst og nå jobber den seg videre mot nord og sør.
Sør-Europa trues stadig oftere av hetetokter og i Sentral-Europa flommer det over. Bokstavelig talt.
Hva gjelder så Norge? Norge har en historisk motstandskraft mot naturkatastrofer og de eneste større katastrofene som har rammet landet er svartedauden og Nazi-Tysklands okkupasjonen, som er menneskeskapte katastrofer. De eneste nevneverdige naturkatastrofene vi har er noen snøskred-ulykker og flommer.
Norge er et av verdens rikeste land, men til tross for at vi har en enorm økonomi har vi gjort lite for å utvikle oss til å bli et mer miljøvennlig land. En borger av den norske stat slipper gjennomsnittlig ut 10 tonn med Co2-avfall i året. Det er lite i forhold til Qatars massive 44 tonn, men det er likevel et høyt tall.
Den norske politikken er, i likhet med nesten samtlige andre lands politikker, altfor treg og lite produktiv. Man sliter med å komme med fornuftige forslag og man bruker altfor lang tid på å gå inn for disse og sette de i live.
Som et av verdens dominerende land bør det være en selvfølge at Norge leder an i jakten på et grønt og miljøvennlig miljø. Som et av få land har Norge en økonomi som stadig generer mer penger til overs. Mye av disse pengene bør brukes på forskning og deretter etablering av miljøvennlige foretak, så som økt utnyttelse av vind- og vann-ressurser. Nå bør vi kjempe for å tilrive oss tittelen som «Verdens Miljøstat».

Torstein Bakketun Kyte

Obs! Teksten overskrider antall tegn kun på grunn av kildene under:
Kilder: Gapminder (svensk statistikk program, kan lastes ned på www.gapminder.org), en.wikipedia.org/wiki/Heron , http://no.wikipedia.org/wiki/Heron_av_Alexandria

At de ikke skjønte!

En gang for lenge siden, eller satt i perspektiv så er det ikke så lenge siden, så trodde folk at jorda var flat, og ikke nok med det, jorda var selvfølgelig universets sentrum. Menneskene var skapt av gud, enten det var den kristne guden, Allah eller viking guder. Skapt var vi uansett av en eller annen gud, å påstå at menneskene stammet fra apene var det ingen som hadde påstått enda. Folk hadde vel beint sagt ledd seg skakk av en slik påstand.
”Hahaha hørte du hva Johan preika om i går eller?”

”høhø han babla om at han trudde at vi mennesker stammer fra apene, at vi hadde en skitten ape som stamfar!”

”Veit du hva je svarte’n el? Høhø, je sa tell’n je at det er mulig han stammer fra en ape, men det gjør i vertfall ikke jeg! Hahaha”

I dag er det ingen som ler av Johan, vi vet jo bedre i dag. Akkurat som fortidens mennesker var overbevist om at det de visste var riktig, er vi i dag overbevist om at det vi vet er riktig. Mennesker stammer faktisk fra apene, gjorda er ikke universets sentrum, den er forøvrig heller ikke flat. For oss virker alt dette logisk, vi skjønner jo det, det sier seg selv. Selvfølgelig er det sånn, at de ikke skjønte det!

På 1800-tallet var ikke legevitenskapen kommet så langt som den har i dag. Hvis mange pasienter på et sykehus ble syke og døde på omtrent samme tid, kunne dette forklares ut i fra for eksempel strålinger fra kosmos, det forklarte følgelig også hvorfor legene som jobbet på hospitalene også ble syke. I dag høres det utrolig ut, men på den tiden var dette typiske forklaringer fra legen. Men så kom det en luring på banen ved navn Semmelweis, som i likhet med Darwin, til slutt klarte å overbevise folk om at det de hadde trodd var helt feil. Han hadde nemlig kommet fram til at det slett ikke var kosmisk stråling eller lignende fenomener som var årsaken. Det var noe så enkelt som såpe og vann. Legene vasket verken hendende eller utstyret de brukte mellom hver pasient på den tiden. Å vaske hendene var noe skitne arbeider drev med og overhode ikke nødvendig for fromme leger. Så legen gikk rett fra obduksjonsbordet til fødestuen for å gjøre undersøkelser på gravide kvinner uten å vaske hendene i mellomtiden. For oss virker dette helt absurd. At de ikke skjønte det at de måtte vaske seg på hendene!

Min drøm er at vi i 2020 vil tenke det samme om klimaendringene. At de ikke skjønte at klimaendringene var menneskeskapte!

Et pengeløst samfunn

En god framtid er en bærekraftig framtid. Dagens samfunn er basert på et monetært system der pengene omtrent ikke lenger har noen rot i virkeligheten.
I framtiden burde vi derfor ha avskaffet dette undertrykkende systemet, som tvinger mange til å begå kriminelle handlinger og lignende for å overleve. Isteden for at økonomien er basert på penger, vil økonomien være basert på de naturressursene som er tilgjengelig. Siden penger ikke har noen verdi i dette samfunnet, blir mange yrker overflødige.
Siden den industrielle revolusjon, har maskiner i stadig større grad tatt over for menneskelig arbeidskraft. Siden mange arbeidsplasser ble overflødige, måtte man finne nye måter å tjene penger på, og servicebransjen var det som skulle fylle vakuumet. Ettersom mange av dagens arbeidsplasser ligger innenfor service eller finans, vil dette, uten pengenes behov, automatisk falle bort. Dermed er det utrolig mye arbeidskapasitet ledig.
Isteden for at alle er tvunget til å gå ut i jobb, som ikke nødvendigvis samsvarer med individets eller samfunnets interesser, kan folk isteden bruke sine interesser til samfunnets beste. Dette være seg om man er interessert i samfunnsvitenskap, fysikk, kjemi, jordbruk eller kunst og kultur.
Isteden for å prioritere ettersom hva som er gir mest profitt, kan man prioritere utifra hva som svarer best til ens egne interesser, uten å måtte bekymre seg over negative konsekvenser.
Vitenskapsmenn kan forske fritt, uten å være avhengig av pengestøtte fra tredjepart. Og i og med at det ikke finnes behov for profitt lenger, kan man nå satse på å forske på områder med dårligere finansiell avkastning (som f.eks. husholdningsartikler med tilnærmet “evig” varighet), men som allikevel har mye større samfunnsnytte enn områder som har stor finansiell avkastning (som f.eks. oljeindustrien).
Dette fører til at teknologien får mulighet til å blomstre fritt og bidra til å gjøre samfunnet så optimalt som mulig. Så isteden for at folk flest må arbeide åtte timers arbeidsdag fem dager i uka, vil maskiner og automatikk overta såpass mye, at behovet for menneskelig arbeidskraft kanskje bare er et par timer i uka.
Det er nok en lang vei å gå for å komme dit hen, og det ligger nok mange hindre i veien, men det er ikke uoppnåelig.
Hvis nok mennesker klarer å innse det monetære systemets verdiløshet, og begynner å samarbeide på, tvers av yrker, er denne “utopien” fullt mulig!

Å gå ned ei gate

I 2020.
Eg går ute mens regnet skriv dikt i dammane under lyktestolpane og vinden prøver å lære lauvet å danse. Rundt meg stig dei høge husa og prøver å støtte opp om himmelen, men det er for seint, den har allereie begynt å falle. Eg trekker jakka tettare rundt meg. Kva skjedde med alt saman? Eg prøver å hugsa kor alt blei av, men alt er innhylla i sigarettrøyk, ølrus, store berg med bøker og musikk som dundrar rett igjenom kleda og inn i hjartet. Spørsmåla svirar rundt og leiker rundt meg på same måte som lauva leiker rundt treet dei hang fast i før. Eg veit det hadde med val å gjere, kven eg ville vere og kven andre ville ha meg som. Det handla om draumane, som forandra seg frå sekund til sekund. Det handla om å ta spranget og våga å hive seg i det.
Men no.
No er flaska tom, den siste røyken har slokna og Tom Waits og Ambjørnsen er daude. Den einaste som er igjen er meg. Meg og minna som ripar seg djupare inn i hjernen min jo lengre bort eg går, men eg kan ikkje stoppa. Tårene mine treffer asfalten på same måte som regndråpane gjer det, og aldri har det eksistert ei betre maske enn regndråpar ein sein oktoberkveld i 2020. Eg frys og tenkjer på alt som var, ikkje på det som skal koma. Framom meg ser eg berre enda ei gate, med dei same husa, lyktestolpane og trea. Det ser akkurat ut som det alltid gjør.
Eit glimt.
Gjennom den eine lysstråla der framme ser eg eit enkelt kvitt flak som dett ned mot den svarte asfalten. Det ligg der og lyser som ein vegvisar og ropar på meg med den spinkle stemma si. Det ropar om at eg må skunda meg, ikkje stoppe å gå, ikkje grave meg ned, men berre fortsette. Eg smilar og tankane om alt blir kvite og milde dei og medan eg går inn i gata som kanskje ikkje er lik dei andre, eller kanskej den er det. Men det veit ein ikkje før ein har gått den.