Viser arkivet for stikkord skole

Jobb på OD-dagen?

Framtida.no søkjer etter nyhendejournalistar, kulturjournalistar, bokmeldarar, kommentatorar og PR-rådgjevarar på OD-dagen.
Les meir!

Debatt om flyktningsituasjonen

Debattkurs og flyktningdebatt i klassen.
Les meir!

Slik bruker me Framtida.no i sidemålsundervisinga

Lærarane Åshild Hjelbrekke og Borghild Rommetveit ved Natland skole i Bergen tok ordet under Nynorskkonferansen sist veke og fortalde om opplegget sitt etter eit seminar om sidemålsundervisinga.
Les meir om opplegget her!

Har du lyst på ein spennande jobb på OD-dagen?

Framtida.no søkjer etter nyhendejournalistar, kulturjournalistar, bokmeldarar, kommentatorar og PR-rådgjevarar på OD-dagen.
Les meir om jobbane her!

Lynkurs i å skriva bokmeldingar

I dag var eg på Stord Ungdomsskule for å læra 9.klassingar å skriva bokmeldingar.
Les meir!

Når Haugtussa hjelper oss i danningsarbeidet

«Nå skal me ha sidemål. Det likar ikkje de og nynorsk likar ikkje eg – men me får slita oss gjennom det saman».
Les meir!

Globalisering i samfunnsfag

Her får du tips til aktuelle oppgåver i samfunnsfag på VG2-nivå til kompetansemåla om globalisering og makt og avmakt i verdssamfunnet.
Sjå oppgåvene!

Are Kalvø i norsktimen

Kva verkemiddel bruker Are Kalvø i tekstane sine?

Sjå oppgåver til Are Kalvø-tekstar her!

Leseglede og lærelyst med nynorske barne- og ungdomslitteratur

Me inviterer til seminar på Stord!
Les meir om seminarpakken her!

Velkommen til skrivekonkurranse om stemmeretten!

Skriv om kva du meiner stemmeretten bør brukast til! Over 10.000 kroner i premiar.
Les meir om skrivekonkurransen!

Nynorske nettressursar for skulen

Her er nokre tips til det du kan finna på nett!
Les meir!

Nettkurs i nynorsk

Språkrådet har utarbeidd eit interaktivt kurs i nynorsk, skrive spesielt for elevar i vidaregåande skule med bokmål som hovudmål.
Les meir!

Etablerer ressursbase for ungdomsskulen

Det pedagogiske prosjektet Kvitebjørnen er i innspurten.
Les heile saka no!

Vil du blogga frå Europa?

Framtida.no etterlyser ungdom skal studera eller jobba i Europa til hausten.
Les heile saka no!

Musikantar treng di hjelp!

Hei, i dag har eg noko å be alle lesarar av framtida om. Eg er nemleg elev ved Voss gymnas på musikklina. I dag fekk me vite ein utruleg trist beskjed. Det har kome ut eit forslag frå fylket der ein av punktene er at musikklina her skal leggast ned. Det syns eg er utruleg trist. Absolutt alle elevane her syns det er viktig å behalde musikklina, og me vil jobbe hardt for å overbevise politikarar om at musikklina skal bli! Det er eit vedtak i fylket som seier at det skal vere eit kulturtilbud i dei tre store regionane i fylket, og det vil no bli slik at dette gjelder for alle andre enn oss. Det einaste som fell utom vedtaket er musikklina her. Om me forsvinn, blir 1/3 av tilbudet om musikkutdanning i vidaregåande skule i Hordalan kutta. 1/3.

Eg kjem frå Osterøy og kunne også ha søkt på Langhaugen i Bergen, men dersom eg hadde hatt litt dårlegare karakterar hadde eg aldri kome inn. Dermed hadde eg endt opp på studiespesialiserande på Osterøy, eg hadde vore med dei same menneska og levd det same livet som før. Heilt ærleg, så trur eg at eg hadde gått lei.

Det er mange andre i klassen min som seier dei hadde endt opp med heilt andre ting dersom det ikkje hadde vore ei musikkline her. Dei hadde gått IKT, mekanisk, elektro eller heilt andre ting. Det er til og med ei jente som har hatt litt problemer som seier ho ikkje hadde gått på skule i det heile. Det hadde altså hatt store konsekvenser!

Og når det kjem til dei andre kulturtilbuda på Voss, trur eg dei hadde lidd under tapet. Vossajazz får mange frivillige til å hjelpe dei frå musikklina, rockeklubben, Ole Bull akademiet og korpsa hadde også lidd. Eg veit at eg ikkje hadde vore med i Fossegrimen dersom eg ikkje hadde flytta, og eg hadde ikkje flytta om det ikkje var for musikklina. Den har betydd utruleg mykje for mange menneske og det ville bety utruleg mykje for oss om alle kunne ha skreve under her: http://www.underskrift.no/signer.asp?Kampanje=4021

Kanskje kan de også spre ordet? Be vener og familie om å signere, det hadde betydd utruleg mykje!

Skrivekonkurranse for ungdom

UTVIDA FRIST: Korleis bør ungdom få meir makt over eigen kvardag? Framtida.no lyser ut skrivekonkurranse for ungdom med temaet "Makt over eiga framtid”.

Les meir!

Journalist i klassen?

I veke 42 kan klassen din få besøk av ein journalist frå Framtida.no i samband med Dei nynorske mediedagane.
Les meir!

Å nøye seg med å være 4'er

Det norske samfunnet anses som å være et av de beste i verden. Her i landet hersker freden, og menneskene som bor her har stort sett friheten til å gjøre – og ikke minst være – den de vil. Gjennom hele livet så får man støtte fra samfunnet; denne støtten kommer blant annet i form av gratis grunnskole- og videregåendeutdannelse, og så lån og stipend fra man begynner på videregående frem til man er ferdig på universitet. Når man så skal ut i arbeidslivet har man også krav på jobb, med et minimumskrav på lønn. Her i Norge blir vi blir rett og slett skjemt bort, og får nærmest ting servert på et gullfat. Men jeg mener at det er noe som mangler blant mange norske, og det er konkurranseinnstinktet.

For litt siden ble det funnet ut at hver 3. videregående elev dropper ut før han eller hun er ferdig på videregående. Det vil si at om en videregående skole har 600 elever totalt, kommer sannsynligvis rundt 200 av dem til å droppe ut før de er ferdige. Hva i all verden er det som har gjort at den norske ungdommen ikke “gidder” å gjennomføre grunnutdanningen sin? Hvorfor har det blitt slik at de tre siste årene av grunnutdanningen plutselig anses som “unødvendige”?

Sannheten er at det norske utdanningssystemet mangler konkurranseinnstinkt. Lærere “gidder” ikke å utfordre elevene, og en 4’er anses som å være “helt greit”, og til og med ganske bra. I England så tilsvarer en 4’er en C+/B-, noe som knapt er over den “akseptable” grensen (en ‘C’). Elever blir hele tiden oppfordret til å oppnå en A/A+, tilsvarende en 6’er i det norske skolesystemet. Hvorfor er det slik at så mange norske elever ikke gidder å strebe for å oppnå 6’ere?

Det er rett og slett fordi de ikke trenger det! Elevene trenger aldri å oppnå noe bedre enn en 4’er fordi han eller hun uansett er garantert en jobb i samfunnet. Hvorfor i all verden skal en som ønsker å bli lege jobbe for å oppnå en 6’er i snitt, når han eller hun likevel kommer inn på medisinlinjen med en snittkarakter på 4? “Hvorfor gjøre mer enn det som er strengt tatt nødvendig?” – Er dette virkelig den innstillingen det norske samfunnet vil at vi skal ha?

La oss referere til det engelske samfunnet. I England så er det hele tiden en konkurranse om å få de beste jobbene. Om man vil utdanne seg til å bli advokat så holder det ikke med middelmådige karakterer. Hvorfor? Fordi det er så mange studenter som søker på én studielinje at universitetene har “råd” til å velge de som – utifra karakterene – er villig til å yte sitt beste. Med andre ord så holder det ikke med C’er (4’ere) – man må yte sitt beste!

En annen ting som jeg mener mangler på skoler i Norge er engasjement fra lærerne sin side. Jeg var i desember på hospitering på en lokal videregående skole, og der skulle vi følge undervisningen til en utvalgt klasse i to dager. Det jeg opplevde i løpet av de to skoledagene var sjokkerende: lærerne kom sjeldent tidsnok til timene, og engelsktimen begynte blant annet med at elevene sang julesanger. Det sistnevnte sluttet min skole med når elevene begynte i 7. klasse, og det førstnevnte synes jeg rett og slett var bevis på hvor lite engasjerte lærerne var. Jeg merket – bare i løpet av de to dagene – at jeg mistet interessen i å jobbe med skolefagene. For si meg dette: hvorfor skulle jeg gidde å engasjere meg i timene og skolearbeidet mitt, når lærerne selv ikke giddet å gjøre stort mer enn å fortelle oss hvilke sider i boken vi skulle gjøre? Jeg mistet rett og slett lysten til å lære.

Min drøm for framtiden er å studere – for så å jobbe og bo – i utlandet. Jeg vil studere på en skole der man alltid har lyst til å yte sitt beste, der man stadig jobber for å utvikle sine egne ferdigheter og oppnå ens potensiale. Jeg vil bo og jobbe i et samfunn med stabile forhold, et sted hvor jeg kan dra hjem på slutten av dagen uten å bekymre meg for at huset eller leiligheten min kan ha blitt brent ned eller sprengt i stykker. Jeg vil ha en jobb som stadig utfordrer meg på nye måter, en jobb der jeg ikke “nøyer” meg med å være kontorassistent, men drømmer om å bli leder eller sjefsansvarlig.

For hvorfor skal man nøye seg med å være en 4’er, når man kan være en 6’er?