Viser arkivet for stikkord politikk

Skrivekonkurranse om innvandring og integrering

Skriv om korleis du meiner me bør ta i mot flyktningane som kjem til Noreg.
Kanskje du vinn nokre av dei fine premiane våre?!

Skrivekonkurranse: Kva skal me leva av i framtida?

Skriv om kva du meiner me bør leva av i framtida! Over 3.000 kroner i premiar.
Les meir her!

Kva er det største ønsket ditt?

Kva håper du vil skje i 2015?
Del ønskelista di med oss!

Gratulerer med Grunnlova!

I år fyller Grunnlova 200 år. Dette betyr 200 år med norsk sjølvstyre, og 200 år med demokrati. Sjølvstyret måtte nordmenn kjempe for, og demokratiet kom ikkje av seg sjølv, men dette skrivet gav grunnlag til den moderne norske staten. Likevel tenker mange at dokumentet er så fjernt frå kvardagen og så vanskelig å forstå som mulig. Men det er ikkje sant no lenger!

Les meir…

På tide med legalisering

Etter den siste tids fokus på det omfattende arbeidet politiet har utført for å hindre elever fra å røyke litt hasj, så har jeg bare blitt mer og mer overbevist om at cannabis bør legaliseres. Dette er ikke en kritikk av politiet, som har gjort jobben sin. Det er heller snakk om hva politiet faktisk bør prioritere. Er det ikke vold og vinningskriminalitet i samfunnet som er mye viktigere å hindre? Bør vi virkelig løpe etter og staffe mennesker utelukkende fordi de tar seg en joint i ny og ne? Det er merkelig at folk som drikker alkohol og av til faktisk blir beruset, moraliserer over at andre mennesker velger å bruke cannabis.

Cannabis er, som alle andre rusmidler, skadelig ved feil bruk, men hvordan har det seg at alkohol er lovlig, men cannabis ikke? Flere og flere amerikanske stater har tatt innover seg dette, og har nå legalisert stoffet i kontrollerte former. Dette tar inntektsgrunnlaget vekk fra kriminelle og gjør at politiet kan prioritere annerledes. Flere tidligere ledende politimenn i USA har gått ut og støttet denne politikken. Ikke fordi de er så glad i cannabis, men fordi de i likhet med tilhengerne av legalisering her til lands, ser at dette forbudet er like mislykket som da man forsøkte å forby alkohol på 20-tallet.

Cannabis bør, som sterke former for alkohol, selges ved egne statlige utsalg, og man bør åpne for coffeshops à la Nederland. Det dreier seg ikke om å romantisere rus, men å innse at 40 års politikk på dette feltet har vært fullstendig mislykket og snarest bør reverseres. I USA og Uruguay har man nå skjønt poenget. Når skal vi tørre å ta denne debatten i Norge? Her i landet har motstanderne kommet med skremselspropaganda og hard retorikk for å passe på at folk som er uenige med dem ikke skal få snakke høyt. Vi bør ha kommet lenger i 2014 enn å la oss skremme fra å ta viktige debatter. La oss se mot resultatene i andre land, og prøve å basere oss på fakta istedenfor bare følelser.

Trond Wathne Tveiten
Venstrepolitikker

Følg meg på facebook
Følg meg på twitter

16-åringar og stemmerett

Eg meine at 16-åringar bør ha stemmerett. Dette er ikkje berre fordi eg er 16 sjølv, men fordi eg meine at 16-åringar er vaksne nok til å ta slike val. Ein av dei sakane eg meine er veldig viktige er skule og utdanning, og her kan vaksne meine alt dei vil, men det er tross alt, vi som går på skule og ikkje dei. Eg meine at sida det er vi som går på skule og vi som må ha denne kvardagen, så burde vi få lov til å ha ei stemme med i spelet.

Mange seier at 16-åringar ofte kan vere tullete og tenkje at det ikkje betyr noko i forhold til viktige saker og at dei ikkje er gamle nok og erfarne nok til å ta seriøse val. Og det er der eg er ueinig. Eg meine nemlig at mange 16-åringar i dag er veldig vaksne av seg og mange er veldig politisk engasjerte spesielt i forhold til politikk og eg meine at det er grunn nok til å også la 16-åringar stemme, for mange er veldig reflekterte, ganske mye meir enn noko av det eg har høyrt frå vaksne.

Stemme for de stemmeløse

Det ligger døde barn i gatene, røyken siver ut fra det som er igjen av de lysebrune steinbygningene. De få mennene som er igjen står helt rådløse, med et godt grep rundt et svart gevær. Og kvinnene løper fortvilte rundt. Roper ut. Ikke noe svar, roper igjen, men barna svarer ikke.
De er uten en stemme!

Her hjemme er vi midt i en hektisk valgkamp, tusenvis av roser, flyers og boller blir servert sammen med de vanlige løftene som vi ser i valgkampene. Nei til bompenger, vi lover skattelette! Redd miljøet, en fortsatt trygg styring!

Det går mye i det samme, og jeg skjønner godt at det er mange på min alder som ikke skjønner hva de forskjellige politikerne snakker om. Det er løfter fra alle kanter, fra høyre og fra venstre. Større og mer omfattende en for fire år siden. De lover gull og grønne skoger, alt er som det skal være i en valgkamp.

Igjennom hel oppveksten har jeg fått høre at jeg må gjøre det jeg lover, at jeg ikke må lyve for å få andre til å tro at jeg er en annen person en det jeg egentlig er. Dette er noe jeg har hørt helt siden jeg var en ung liten kvindøl, som var, og er opptatt av rettferdighet.

Jeg skjønner godt at du blir forvirret, her er det voksne, «ansvarlige» personer som snakker i munnen på hverandre under debatter. Og de lover at det skal bli gjort en forskjell.

Hvilken forskjell er det som skal bli gjort? Legalisering av cannabis, søndagsåpne butikker? Oljeboring i Lofoten, og bør arbeidsmiljøloven bli værende som den er? Hva er viktig for deg?

Hvordan kan din stemme i det hele tatt gjøre en forskjell?
Kanskje du skal begynne med å la ordene dine bli til handling, det er kun da stemmen din kan gjøre en forskjell. Den forskjellen kan gjøres mandag 9. September.

Dagens politikere er etter min mening altfor flinke med ord, samtidig som de lover gull og grønne skoger fra sine talerstoler, ligger det døde barn i gatene. De få mennene står fortsatt der, og tviholder på geværene, de gjør ikke noe som helst, det finnes ingen utveier. Kvinnene roper til barna sine der de ligger, men det kommer ikke noe svar, de vil aldri komme til å høre deres barns stemmer igjen.

Med å bruke stemmeretten din, vil du kunne bety en forskjell, du kommer til å være den stemmen, som på vegne av disse uskyldige barna, tar opp kampen med det som er galt i vårt samfunn! I et samfunn for mennesker blir sortert bort, og der det er de forsvarløse barna som dør.

Din stemme, er en stemme for de stemmeløse. For hver dag dør det barn, men du kan gjøre noe med det! Din stemme teller!

Burde ikkje eg få bestemme korleis mi framtid skal sjå ut?

I ein alder av 16 år følar ein at ein kan alt i verda, ein følar seg ansvarsfull nok til å ta eiga val og ikkje minst så følar ein seg vaksen. Mange er gammal nok til å ha oppleve sin første kjærleik og mange vet ikkje ein gong kva ordet kjærleik betyr. Dei fleste har oppleva det og bli behandla urettferdig og ein eller annen form for hat. 16 åringar er høgtenkjande individa med sterke mengingar om korleis dei vil at deira liv skal være. Ja, ein 16 åring følar seg stort sett like vaksen som alle andre vaksne. Så kvifor skal man ikkje få lov til og stemma?

Eg vet kva eg vil stemme, eg vet kva eg vil for samfunnet rundt meg, meg sjølv og min framtid, og eg vet akkurat kva for eit parti som vil oppfylle mine krav. Eg har vore med i eit ungdomsparti i fleire år og eg er politisk engasjert. Sjølvsagt er eg også ein del av samfunnet vårast, så burde ikkje eg også få vere med å bestemme korleis eg vil at samfunnet skal vere? Gjer ikkje det meg kvalifisert nok til og stemma?

Sjølv om eg vet kva eg vil stemme og er sikker på mitt val, så er ikkje alle ungdommar det. Og sjølv om dei fleste 16 åringar følar seg vaksne nok til å ta eiga val og bestemma over seg sjølv er bare fåtalet det. Dei fleste er nok meir avhengig av deira forsørgjarar enn det dei trur. Det finnas 16 åringar som ikkje klarar å gjøre noen ting på eigenhand, og det finnes 16 åringar som ikkje bor heime lengre og må klare seg sjølv. Så det er jo fortståelig at samfunnet ikkje vil risikere at en hau med dumme 16-17 åringar skal stemme kunn fordi dei vil ha fri snøscooterkjøring i Noreg eller alkoholsal til 16 åringar. Korleis skulle samfunnet vårast ha blitt da? Ja, da kan ein vel like så godt bare gi Siv makta med ein gong og vente på jordas undergang.

Det er jo klart om ein stemmar på eit parti bare fordi dei lovar deg fri snøscooterkjøring i Noreg, og ein ikkje bryr seg noe om dei andre sakane partiet står for, så er ein ikkje moden nok til å stemme! Her er det faktisk ikkje bare ungdommar som ikkje er modne nok til å stemme, for det finnes nok hundrevis av vaksne som kunn stemmar på eit parti på grunn av ein enkelsak som dei syns er veldig bra. Så kanskje ingen burde få stemme da? Kanskje vi bare skal bli til ein republikk, så blir det like rettferdig for alle?

For å løyse et sånt problem så burde ein ha kunne kvalifisert seg for å stemme, det burde ha vært ein slags test 16 åringar kunne ha tatt for å få lov til å kunne stemme? Slik vil jo dei som ikkje er modne nok ikkje få lov, og de som verkeleg vil stemme må bevise at dei er kvalifiserande nok til å ta eit slikt val. Eg trur at det hadde vore den beste løysninga, da hadde jo nesten alle fått vilja si! Om 16 åringar skulle ha fått stemmerett så vil ikkje alle ha stemt uansett, det ville nok bare ha vært dei som er ekstremt interesserte. Ikkje alle vaksne stemmar heller, så da kan ein ikkje forvente at alle ungdomar skal det. Så da er det kanskje ikkje noe problem eigentleg?

Så kvifor skal samfunnet stoppe engasjert ungdom som bare vil det beste for samfunnet? Eg er ein del av samfunnet, eg er dagens ungdom. Eg er ein del av nåtida og eg er ein del av framtida. Eg burde få vere med å bestemme korleis min framtid skal sjå ut. Eg vil bestemme korleis min framtid skal sjå ut!

Skrevet av Silje B. Dahl

Bruk stemmeretten til å stemme rett!

Hva er viktig når du endelig har fått stemmeretten din ved en alder av 18 år, enten du er kvinne eller mann? Det som er viktig er å stemme rett. Men hvem er det egentlig som bestemmer hva som er å stemme rett? Er det deg? Er det mamma og pappa? Er det politikerne? Eller er det Gud?

Jeg skal avsløre det snart. Faktisk akkurat nå. Den som bestemmer om du stemmer rett, er fremtiden. Er det noen som kjenner fremtiden? Svært lite sannsynlig. Derfor er det også svært lite sannsynlig at noen vet om du stemmer rett også. Ingen, ikke en gang du, kan vite om du stemmer rett før du faktisk møter fremtiden.

Partiene skriker: «Stem på oss, så stemmer du på en bedre fremtid!» Men igjen så kommer vi tilbake på det samme temaet. Hvordan kan man vite at fremtiden blir bra uten å møte den? Når man prøver noe nytt, så er eneste måten å finne ut av hvordan det går på, å vente å se. Det var det som skjedde i gamle Sovjet. De testet en ny ideologi: Kommunismen. Funket det som forventet? Nei! Det ble en total katastrofe med sult og alt som er. Men når du leser kommunismen opp fra papiret, slik det var planlagt, så høres det ut som en drøm. Noe det for så vidt også er. Men på grunn av denne hendelsen, så betyr ikke det at kommunismen ikke vil funke hvis vi prøver på nytt. Eneste måten å finne ut av det på, er å stemme, la tiden gå, og sjekke om vi stemte rett.

Stemmeretten for kvinner er jo det vi feirer i år. I 1913 var det store året, da kvinner endelig fikk muligheten til å stemme rett. Det jeg lurer på er hvorfor de ikke hadde stemmerett med det første? Trodde folk at kvinner ikke kunne stemme rett? Hvordan kunne de tro det? De hadde jo ikke møtt fremtiden? Etter at kvinnene fikk stemmeretten, dukket det etter hvert opp flere kvinnelige ledere Og for å si det sånn: Jeg er ganske sikker på at det har blitt bedre å leve i Norge etter 1913. Dette jeg lever i nå, er fremtiden i forhold til 1913. Vi har møtt fremtiden, og har funnet ut at mennene som stemte over kvinners stemmerett, stemte rett.

Så hva lærte vi ut ifra denne teksten? Du kan stemme på hva du vil, og ingen vet om det er rett eller galt før de møter fremtiden. Så bruk stemmeretten, og vent og se!

Kongen befaler

“Kongen befaler” er en lek populær blandt barn,
hvor èn er “kongen” som bestemmer hva resten skal gjøre.
Selvom det i dag er en barnelek, så var det slik landet vårt fungerte før i tiden.
Kongen bestemte alt, og de som protesterte kunne bare klargjøre seg for halshugging.

Vi har kommet langt siden den gang, heldigvis.
I dag vil vi at alle skal bli hørt, og at alle skal være likeverdige.
Men for å opprettholde og kjempe for denne standen,
så må vi være oppmerksomme på hvem som blir den neste stormakten i Norge.
Dagens standarer gjør at vi tar for gitt de enkleste ting-
rettigheter som mange folk i verden kjemper livet sitt for.
Jeg forventer av landet mitt og mine medmennesker at jeg blir respektert og likestillt på lik linje med alle andre, uansett kjønn, farge eller seksuell legning.
Vi er alle mennesker og vi er alle likeverdige. Stemmer vi feil, kan dette lett snus på hodet.

“Hvor kommer maten vår fra?”
“Butikken.”
Noe av det mest grunleggende og viktigste vi trenger som mennesker er mat.
Men mange tenker ikke over den lange prosessen som skjer før maten havner i kjøleskapet på kjøkkenet. Vi går til butikken, tar det vi vil ha, betaler og tenker ikke noe mer over det.
Men maten kommer ikke fra butikken.
Bønder har jobbet i måneder for maten som ligger på tallerkenen din.
Det er viktig at vi bevarer Norsk natur og jordbruksområder.
Det er viktig at vi verdsetter det harde arbeidet som går inn i produksjon av mat.
Det er viktig med høy standar for alle typer dyrehold.

Hvis vi havner i en ulykke, eller blir syke, så kan vi ringe en ambulanse som tar oss til sykehuset hvor vi vil få umiddelbar hjelp. Hva om vi ikke hadde rett til dette? Hva om du havnet i en bilulykke og medisinsk personal nektet å hjelpe deg om du ikke hadde råd til å betale? Hvis du ikke er oppmerksom på hvem du stemmer på, kan helseforsikringen vår forsvinne.

Om vi ikke stemmer gir vi fra oss retten til å si våre meninger.
Vi gir fra oss retten til å bli hørt og friheten vi har som mennesker.
Hvis du ikke stemmer, sier du at du ikke bryr deg.
Du sier at du ikke bryr deg om foreldrene dine, barna dine eller menneskene rundt deg.
Dersom du ikke stemmer viser du ikke nestekjærlighet,
og du viser at du ikke bryr deg om miljøet eller naturen vår.
Når vi ikke stemmer, sier vi ifra oss stemmeretten.
Derfor er det så viktig for alle å bruke stemmeretten sin,
hvis ikke er det bare et tidspørsmål før vi går tilbake til kongen befaler.

Vis at du bryr deg, og stem.

Likestilling er lik allmenn stemmerett?

Noreg 2013 er eit av verdas mest likestilte land. Politikarane snakkar om likestilling, kranglar om likestilling og roser likestilling. Samstundes snakkar me om allmenn stemmerett og like rettar mellom menn og kvinner i eit og same andedrag. Dreier likestilling seg mest om allmenn stemmerett, og er det det som skal til for å få likestilling?

Dei raudgrøne i politikken er flinke til å snakke om likestilling. 11. juni 2013 på Eidsvolls plass i Oslo vart stemmerettsjubileet feira med besøk og talar av både statsminister Jens Stoltenberg og statsråd Inga Marte Torkildsen. Først og fremst hylla dei kvinnene som hadde kjempa for å få stemmerett, men dei kom òg inn på temaet likestilling. Sjølvbestemt abort, barnehageplassar og fleire kvinner i arbeid vart trekte fram som store, viktige forandringar i det norske samfunnet etter me fekk allmenn stemmerett.

Noreg er ikkje aleine om å ha allmenn stemmerett, og det er berre nokre få land som ikkje har det i dag . I India blei allmenn stemmerett innført i 1949 . Likevel har ikkje India utvikla seg på same måte som Noreg. Rystande episodar, kor jenter heilt ned i treårsalderen har blitt valdtekne, utan at politiet eller staten har teke tak i det, har vore i media det siste året, og me veit at India er kjent for tvangsekteskap. Kulturen til landet legg ikkje til rette for meir likestilling.

Så kva er det som gjer at Noreg er eit mykje meir likestilt samfunn enn India og andre land med allmenn stemmerett? Først og fremst har kulturen enormt mykje å seie. Noreg er ikkje kjent for ein kultur der ein nyttar vald og våpen for å få igjennom det me vil. Me bruker ord og demonstrasjonar og demokratiske middel, og samstundes høyrer dei som styrer på innbyggjarane. Klassar har òg mykje å seie når det gjeld likestilling. Mange andre statar deler systematisk inn innbyggjarane i klassar, og dei passar på at dei øvste i samfunnet får meir å seie enn dei som er heilt nedst. Sjølv om me har forskjellar i Noreg òg, og nokre yrke er betre betalte enn andre eller meir respekterte, finn me ikkje den systematiske delinga, for det er ikkje ein del av vår kultur. Dette gjer at likestillinga får gro i samfunnet vårt og me respekterer det.

Før kristendommen kom i Noreg, hadde me ein meir valdeleg kultur med klasseskilje. Sjølv om det gjekk mange år frå kristendommen kom, til Noreg vart eit demokrati, kan me sjå at religionen endra oss som personar og samfunn. Likeverd og respekt vart naturleg for oss. På same måte kan religionar vere med å stagge likestillinga, viss den står for andre verdiar. Sidan statsreligion er med på å avgjere kulturen i eit land, har dette mykje å seie for likestillinga.

Likestilling har altså ikkje berre med allmenn stemmerett å gjere, men òg med kultur og religion. Hadde Stoltenberg og Torkildsen då feil, då dei snakka om likestilling 11. juni? Ikkje nødvendigvis, for eit likestilt samfunn utan allmenn stemmerett finst ikkje. Det er akkurat som ei godteskål utan sukker. Det grunnleggjande må vere på plass først. Om resten av likestillinga dei gjekk inn på hadde like mykje med 11. juni 1913 å gjere, som det dei meinte, er ikkje nødvendigvis sant.

1913 var utvilsamt eit viktig år i Noreg, både politisk og kulturelt, men ikkje like viktig som me skulle tru, for det er dei grunnleggjande verdiane og kulturen og tradisjonane i landet som er med på å skape eit samfunn, ikkje berre allmenn stemmerett. Kunne det kanskje vore like riktig å snakke om likestilling på 17. mai?

Haugan, Siv, Indias historie, http://snl.no/Indias_historie (20. august 2013)
Wikipedia, Kvinnelig stemmerett, http://no.wikipedia.org/wiki/Kvinnelig_stemmerett (20. august 2013)

Jomfruveljar

I år er det val. For min del er dette det første valet der eg kan stemma. Eg gler meg til å bruke min stemmerett, er litt bekymra for kva parti eg skal stemme, men mest av alt for om alle nyttar seg av retten dei har til å bestemme.

Til no har eg ikkje klart å bestemt meg for kva parti eg skal stemma. Eg klarar ikkje tru på alt som blir sagt og lovt, og har heller ikkje bestemt meg for kva sakar eg er mest opptatt av. Difor har eg klikka meg igjennom forskjellige valgomatar, i håp om å få svar på kva parti eg burde stemme. Eg tippa at Høgre ville komme høgt opp, sidan det var dei eg scora høgast på under valet for 2 år sidan. Resultata blei difor ganske overraskande. I følgje NRK bør eg stemma Kristeleg Folkeparti (KrF), Miljøpartiet De Grønne (MDG) eller Senterpartiet (Sp). Nettavisa meiner eg heilt klart eg bør gå for Sp, KrF eller Høgre. Aftenposten klarar ikkje bestemme seg og eg endar opp med Sp, Venstre og Høgre på delt førsteplass. Her kjem dessutan MDG 3. sist, det same gjorde dei på Nettavisa sin valgomat. Med andre ord ser det ut til at eg bør stemma Sp og Geir Pollestad. Noko som er heller tvilsomt..

Heldigvis er det ein månad til valdagen. Det gjenstår partileiardebattar, diskusjonar, avisoppslag, facebook-oppdateringar, moglege skandalar og partifellar som drit seg ut eller seier feil ting på feil tidspunkt til feil person. Ikkje minst kan medievinkling av saker ver avgjerande. Politikarar har dessutan mykje å vinne på rett retorikk, mediemerksemd og å få deira kjernesaker fram i media på best mogleg måte. Trynefaktor spelar ofte ei stor rolle + den politiske bodskapen.

Likevel er ikkje den størst bekymringa mi er kva parti eller kva politikar som skal få min stemme. Eg bekymrar meg meir for om folk nyttar stemmeretten sin. Det skremmer meg at mange av dei eg kjennar ikkje veit kva parti som sit i regjering eller kven som er statsministar eller partileiar i dei største partia. Eg blei lei meg å oppgitt når under halvparten i klassen kunne fortelje kva tre parti som sit i regjering. Fleire hadde heller aldri høyrt om Knut Aril Hareide eller Jonas Gahr Støre. Skremmande? Ja. Det som er endå meir skremmande er at mange seier at dei ikkje skal stemme. Det er heilt i orden og ikkje vite kva du vil stemme, men det er ikkje i orden og ikkje bruka stemmeretten! Finn det partiet du er mest einig med/ minst ueinig med, og stem! Eg trudde me var så opplyste no til dags at me visste at stemmeretten er grunnleggjande for eit demokrati. Dersom du ikkje nyttar stemmeretten blir det litt som å takka nei til demokratiet. Viss ingen gidd stemme, forsvinn retten og dermed også demokratiet. No er ikkje valdeltakinga så låg at demokratiet er truga, men me må ikkje ta det for gitt. Det er ikkje meir enn 100 år sidan kvinner fekk stemmerett og framleis kjempar barn, unge og vaksne for frie og demokratiske val i sitt eige land.

Ei oppfordring til alle, unge og gamle diskuter politikk og bruk din STEMMERETT!

16-åringar: bestemma over landet, men ikkje seg sjølve?

Foreldra si underskrift er som ein dyrebar nøkkel for mindreårige. Den opnar dører til alt som er nytt og spanande. Nektar foreldra dine deg nøkkelen, kan du eigentleg berre ta bustad i ei grotte fram til du vert 18. Før den tid, har du lite du skulle seia uansett.

Syster mi er 17 år. Onsdag skulle ho opna bankkonto. Både mor og far måtte skriva under diverse dokument for at det kunne godkjennast. Det er tidkrevjande, men forståeleg. Ein vil ikkje at ein mindreårig skal vikla seg inn i økonomiske flokar før ein er myndig og har det fulle ansvaret for seg sjølve.

Dersom ho skulle bestemma seg for å ta ei tatovering, måtte ho også hatt foreldra sitt samtykke. Elles risikerer ho om 20 år å bli sitjande og lura på kvifor ingen stoppa ho då ho tatoverte ”YOLO” langs truselininga.

Staten seier mindreårige ikkje kan ta det fulle ansvaret for sine handlingar, og at dei ikkje forstår lantidskonsekvensane av beslutningane dei tek. Foreldre og føresette må underskriva dokument i hytt og dynevêr: for å reisa på klassetur, søkja stipend og for å få pass. Det er så vidt ein får gå på toalettet i skuletimen med mindre ein har billetten med den gylne signatur.

I fleire samanhengar i samfunnet blir syster mi vurdert inkompetent til å ta eigne beslutningar og val. Ho skal ikkje bruka hjerna si eller tenkja for seg sjølve. Det er mor og far si oppgåve.

Å krevja foreldra sitt samtykke er logisk og fornuftig. Dersom syster mi tek ei dårleg beslutning som 16- eller 17-åring, skal ho ikkje måtte li for det langt inn i det vaksne liv.

Nokon meiner at å senka aldersgrensa for stemmerett vil auka deltakinga. Men det er lite sannsynleg. Det vil truleg gjeve ein kort opptur i stemmeoppslutninga i byrjinga, men deretter søkkja så snart det ikkje er nytt og spanande lengre. Røyndommen er så, at dei fleste 16-åringar er meir opptekne av kven som vinn Paradise Hotel enn kven som vinn valet.

Andre preikar om at 16-åringar burde få stemmerett fordi dei også er ein del av samfunnet. Jau, det er nå sant, men det er også ein 9- og 12-åring. Skal me gjeva dei også stemmerett? Sanninga er at 16-åringar verken har forståing eller livserfaring nok til å ta beslutningar som avgjer samfunnet me skal leva i imorgon. Den oppfatninga og haldninga viser staten ved å forlanga foreldra sitt klarsignal for kvar minste handling borna deira skal gjera.

Difor er det å innføra stemmerett for 16-åringar både korttenkt og irrasjonelt. Kvifor skal dei få bestemma over landet, når dei ikkje får bestemma over seg sjølve? Å kunna vera med å påverka morgondagens leiarar er eit av dei viktigaste vala ein skal ta. Dersom syster mi ikkje skal få bestemme om ho kan blekka «YOLO» ved trusekanten, burde ho heller ikkje få avgjera kven som skal forma Noreg sitt samfunn, utvikling og framtid. Iallfall ikkje utan foreldrenes samtykke.

STEMMERETTEN!

I Norge er stemmeretten nesten illusorisk, det er kun dei etablerte partia som har lov til å kalle seg demokratiske. Demokratiet i Norge er kun ein vits, nesten som i DDR eller hos Robert Mugabe. Men vi kan no håpe på at Norge vil utvikle seg til å bli like demokratisk som Sveits, i det minste som EU-landa. For der har folket demokratiske rettar, her iNorge er det kun dei politiske partiene som har det.

Velkommen til skrivekonkurranse om stemmeretten!

Skriv om kva du meiner stemmeretten bør brukast til! Over 10.000 kroner i premiar.
Les meir om skrivekonkurransen!

Reforhandle EØS – er det så lurt?

Vi skal ikkje sjå bort frå at fleire EU land kan vere interessert i å reforhandle avtalen med det rikaste landet i Europa, men ikkje nødvendigvis for å gi oss fleire fordelar og mindre plikter. Då vi gikk inn i EØS avtalen forhandla vi med 12 medlemsland. I dag er det 27 land på den andre sida av bordet. Ein del av dei nye EU landa er heller fattige land der jordbruk er hovudnæring. Tollfri tilgang for jordbruksprodukt til ein ny kjøpesterk marknad, kan komme til å stå høgt på lista over krav frå motparten. Vi bør også vere budde på krav om at vi, med den feitaste bankboka i Europa, skal yte solide bidrag til å løyse finanskrisa i fleire EU land. Norge er i ein særdeles privilegert stilling i Europa, – nesten utan arbeidsløyse, med solid økonomi, langsiktige oljeinntekter og rikeleg tilgang på naturressursar. Eg vil sjå den norske regjeringa som vil gå til land som i dag har store problem og be om betre vilkår for stakkars Norge. Vi er i ferd med å skaffe oss eit rykte for å vere rike, feite, late og egoistiske. Einsidig innføring av ostetoll i ei tid då våre handelspartnarar slit, har heller ikkje styrka vår goodwill. Kanskje vi skal gå litt stille i dørene når det gjeld dette med reforhandling?

Sikre framtida til elevane, nei til å bruke millionar på bru!

I Strand kommune har dei rødgrøne i kommunestyret vedteke å bruke 8 millionar på å byggje ei bru til Jørpelandsholmen. Denne brua ser fleirtallet ikkje poenget med, og pengane burde gå til å få orden på skulane i kommunen. Både på Jørpeland og Tau forventar ein stor folkevekst i framtida, men skulane held på å falle saman. Difor kan ein ikkje bruke 8 millionar på ei bru …

Er Vestlandsbana eit luftslott?

Du kan drøyma du guten min! Berre eit luftslott, gløym det! Eg hadde òg draumar når eg var på din alder, livet har lært meg realitetane, eg er realist! Daglegdagse tilbakemeldingar frå «mannen i gata», politikerar og nettdebatantar på Facebook. Å væra visjonær har sin pris.

Les heile innlegget!

Saman, men kvar for seg

Det var ein gong ein verdsdel som låg midt på kartet. Det var ein vakker verdsdel som strekte seg frå dei varme landa i sør til isaudet på kanten av verda i nord. I denne verdsdelen var det masse forskjellige kongerike (og republikkar), og desse enkelt ordna på ein slik måte at italienerane budde i Italia, tyskerane i Tyskland, esterane i Estland og svenskane i Sverige. Kvart land hadde sine særpreg, og folka som levde i dei var opptekne av å vere seg sjølv, og ikkje vere dei andre i nabolanda. Italienerane åt spaghetti og ropa ut vindauga medan dei slo ut med armane, tyskerane drakk øl og hadde på seg lederhosen, esterane sat i badstu og piska kvarandre med bjørkeris og svenskane budde i raude trehus ute i skogen og åt knekkebrød.
Kvart folk hadde sin måte, og levde fint i fred og fordragelegheit – sånn bortsett frå eit par blodige krigar i ny og ne.

Så kom EU og skulle sikre handelen landa imellom og hindre nye usemjer mellom Storbritannia og Tyskland. Nokre politikarar fann ut at det ville vere ein god idé å innføre same valuta i landa i unionen. Det var det ikkje. Problemet er at når ein skal realisere ein felles politikk, må ein ha same utgangspunkt og grunnlag. Kva som vart tenkt i Bruxelles under forhandlingane om felles økonomi er ikkje godt å seie.
Korleis var det tenkt at rike og velorganiserte Tyskland skulle ha same økonomiske utgangspunkt som fattige, korrupte, siesta-haldande Italia og Spania?
Vel, det gjekk ikkje.
Korrupsjonen i sør vart alle sitt problem, og at grekarar ikkje betalte skatt irriterte plutseleg heilt opp i Skandinavia. Og når ein står saman, fell ein saman. Det må ryddast opp, men det viser seg at det er vanskeleg å styre så mange ulike nasjonar under eitt. Italienerane vil framleis ete spaghetti, og tyskarane vil framleis drikke øl. Det ser ut til å vere vanskeleg å skjøne for strukturerte nord-europa at siesta ikkje forsvinn med det første, og at sør-europa ikkje vil betale skatt til korrupte system. Fridom, likskap og brorskap er lettast å oppnå om folk er innstilla på ei endring sjølv, og ansvaret ikkje vert overlete til dei andre partane.

«Dei andre» vil aldri forsvinne, same kor mykje EU bestemmer, og same kor masse fellespolitikk som kjem ut frå hovudkontora i Belgia. Det ser ikkje toppen av det europeiske hierarkiet, sjølv om dei frå kontora har utsikt til eit lite land som ikkje eingong kan einast om å dele regjering fordi dei har ulik historisk bakgrunn og språk.

«Dei andre» vil aldri forsvinne, men ein kan leve med dei, viss ein berre får lov til å vere seg sjølv. Når Hellas, Portugal, Irland og Spania er hjelpt opp av gjørma, kunne det kanskje vere ein tanke å ikkje tvinge nasjonar inn under ein økonomi, men la dei leve side om side og hjelpe kvarandre når det trengs. Lat esterar sitje i sauna ilag med knekkebrødetande svenskar, utan å tvinge svenskane til å sveitte lenger enn dei greier. Så kan me kanskje leve lukkeleg alle våre dagar.

Norske EU-paradokser

Gratulerer, Norge!
Vi har for første gang fått lov til å delta på en større samling med toppolitikere i den Europeiske Union. Det måtte bli desember 2012 før vi fikk bli med på leken, men kjekt var det. Bare så synd at det var forbigående…

Jada, EU er i en økonomisk krise. Det er imidlertid viktig å understreke at fred og økonomi er to vidt forskjellige ting. Den europeiske krisen er kanskje omfattende, men det samme er organisasjonens kontinuerlige arbeid for et styrket kontinent. Bilder og videoklipp som viser konstruktive (og lystbetonte) samtaler mellom franske Hollande og tyske Merkel beviser organisasjonens ukrenkelige verdi. Hvem kan vel nekte for at vi står sterkest sammen?

Folk flest vet å verdsette samarbeid. Likevel er den norske EU-motstanden overveldende per dags dato. Ifølge mannen på gata er visst uansett den europeiske drømmen best bevart utenfor felleskapet (?)

Det er naturlig å snakke om norske interesser og den norske fremtiden. Norge er, til tross for økonomisk uro i verden, et svært bra land å bo i. Vi merker lite til den globale resesjonen. Jeg ser allikevel ikke hvorfor nordmenn låser seg inne i vinterkulden, lukker øynene og nekter plent å snakke om et potensielt norsk medlemskap i det store, fryktinngytende skadedyret. Populært også kalt den Europeisk Union.

Hva med at Europa, ikke bare Norge, skal vokse?

Hva med at Jens Stoltenberg skal få lov til å dra ut i Europa for å diskutere felles politikk, og at dette skal skje oftere enn bare når vi gir fredsprisen til EU?

Hva med at Norge er med på å spille med resten av Europa, framfor å ha de billigste ståplassene på tribunen?

Hva med at norske politikere innser at uavhengig av stortingsvedtatte lover og bestemmelser, så vil fisken svømme rundt omkring hele Europa?

Hva med at proteksjonistiske (med et snev av nasjonalisme?) bønder lærer seg at det fins afrikanske bønder som sliter under helt andre kår?

Hva med at begrepet ”europeisk solidaritet” defineres på ny, slik at også Norge kan være skikkelig solidariske i Europa?

Hva med at Norge erkjenner den europeiske situasjonen, og handler deretter?

Hva med, enkelt og greit, fullverdig europeisk samarbeid?

Når snart hele kontinentets nasjoner er med, blir det mindre og mindre forsvarlig å sta utenfor. Enten det er snakk om miljø, økonomi, arbeidspolitikk eller direktiver på agurkstørrelse, tror jeg innerst inne at flere norske stortingspolitikere har lyst på jevnlige svippturer til hovedstaden i Belgia. Det er jo der det faktisk skjer. Enten du foretrekker dagens agurker eller ei…

Skrivekonkurranse: Min europeiske draum

Bli med på skrivekonkurransen vår, og vinn flotte premiar!

Les meir om skrivekonkurransen!

Stans bombingen av Gaza!

I jula 2009 og nyåret 2010 ble Gaza bombet av Israelsk militære, og den humanitære krisa rullet på våre tv-skjermer i flere uker. Nå har israel skutt Hamas sin militære leder Ahmed Jabari, og innledet et nytt luftangrep mot verdens tettest befolkede område, som også er under blokade. Blokaden har vart siden 2006, og Gaza beskrives som «et fengsel under åpen himmel».
I 2008-09 ble 1400 mennesker drept i løpet av den 22 dager lange krigen, og 189 av dem var barn. I tillegg til bomber og skyting, brukte israelsk militære hvitt fosfor, et ulovlig etsende stoff mot sivile palestinere.
3 israelere, og 19 palestinere er drept, og 130 palestinere er skadd så langt. Dette er tall fra fredag morgen, så tallet har dessverre sannsynligvis økt i løpet av uka. Israel skylder på Hamas, og Hamas på israel. Det er vanligvis vanskelig å velge side når to parter skyter mot hverandre, men i dette tilfellet er saken klar.
Bilder av lidende barn, kvinner, og bombede hus, og ekstrem fattigdom viser oss den brutale virkeligheten som israel prøver å rettferdiggjøre, og som våger å gjøre noe med, takket være supermakten USA. Israel har et militærapparat og en posisjon som Palestinernes steiner og granater ikke kan konkurrere med, og deres blokade av Gaza, gjør at ingen andre kommer hverken ut eller inn. Til og med ikke med humanitær hjelp, noe vi har sett når Ship to Gaza som bestod av sivile aktivister to ganger prøvde å ta seg inn for å dele ut mat, skrivebøker, og barneleker ble bordet og fengslet av Israelsk militære. Israels løgner og bibelske historiefortellinger skjuler ikke den groteske virkeligheten, og ingen andre enn kristne fundamentalister og sionister kan begrunne folkemord med 2000 år gammel historie.
Denne gangen vet vi hva som kommer til å skje. Vi husker omfanget av det som skjedde i 2009-2010, og maktesløsheten ved å vente foran tv-skjermen på nye dødstall og bombeangrep kan ikke beskrives. Den egyptiske statsministeren besøkte Gaza fredag for å vise sin solidaritet, og Israel gikk med på våpenhvile under hans opphold, noe de selvfølgelig har brutt. Nå mobiliserer de til bakkekrig, og katastrofen er et faktum.
Israels argumenter om å forsvare seg selv og sin sikkerhet kan ikke rettferdiggjøre massakrering og etnisk resing av palestinerne. Hver gang det palestinske folket er i ferd meg å gjenoppbygge livene og hjemmene sine, kommer israel med nye angrep, flere ulovlige bosetninger på palestinske områder, og bygger videre på den gigantiske apartheidmuren sin.
Det er ikke snakk om en krig, det er okkupasjonsmakt mot et undertrykt, fattig folk.
Det er på tide at vi handler, og stopper undertrykkingen av det palestinske folk. Vesten kan ikke stå på sidelinja denne gangen. Alle land som støttet opprettelsen av en Israelsk stat, og som har lukket øynene i over 60 år, må ta ansvar og gjøre ord til handling.
Okkupasjonen må stanse, og blokaden heves. Fritt Palestina!
NB. «israel» står konsekvent skrevet med liten «i», fordi forfatteren ikke anerkjenner staten israel.

Vann skrivekonkurranse om makt

Mange ungdommar er opptatt av stemmerett for 16-åringar, skal ein tru innlegga som kom inn i skrivekonkurransen vår.
Les meir!