Viser arkivet for stikkord kultur

Saman om litterær formidlingsfest!

I det barnelitterære feltet arbeider mange aktørar for å gje barn og unge mulegheita til å bli glade i å lese. Men ikkje alltid i lag. Onsdag 12. november står kommune, fylke, høgare utdanning, forfattarar, forlag og media skulder ved skulder som arrangørar av eit storstilt litteraturseminar for den nynorske barnelesaren, – og den vaksne!

(Kommunalsjef Trond Ueland, Marie Dombestein, biblioteksjef ved Førde bibliotek, Janne Karin Støylen ved Nynorsksenteret, fylkesbiblioteksjef Siri Ingvaldsen og kulturhusleiar i Førdehuset, Johan Bengtson)
http://fylkesbiblioteket.sfj.no/formidlingsfest

– Målet er å skape ein møteplass for dei gode kreftene som kvar for seg arbeider for språkstimulering og leseglede for barn og unge. Slik kan vi få innsikt i kvarandre sine kunnskapar og gode erfaringar, seier fylkesbiblioteksjef Siri Ingvaldsen, som mellom anna vil lansere satsinga ”Nynorske lesegledarar” i sitt innlegg på seminaret.

Viktig tiltak for nynorsk språk
Konferansen er eit samarbeid mellom Landsamanslutninga av nynorskkommunar, Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa, Sogn og Fjordane fylkesbibliotek, Det norske Samlaget og Førde kommune. Fylkesordførar Åshild Kjelsnes opnar konferansen.

– Å vere språkleg trygg er ein viktig ballast i kvardagen. Difor er slike tiltak viktige for framtida til fylket vårt!, seier ho.

Tokvam og forfattarar til nynorskbyen
Finn Tokvam legg sitt nyetablerte talkshow ”Folk & Finn” til nynorskbyen for dette høvet. Deltakarane får møte fleire forfattarar, både på dagtid og kveldstid. Forfattar Bjørn Sortland, professor Øystein Vangsnes og mangeårig medlem av kulturdepartementet sin jury for barnebokprisar, Anne-Stefi Teigland er mellom dei mange føredragshaldarane på seminaret. I tillegg vil fleire forlag fylle opp konferanseområdet med eit bognande barneboktorg av nynorske barne- og ungdomsbøker.

– Vi lagar gode bøker, men dei fortener fleire lesarar! slår fungerande forlagssjef i Det Norske Samlaget, Ragnfrid Trohaug fast.

– For å vere ein god formidlar er det viktig å ta vare på si eiga leseglede. Når kvelden kjem er det den vaksne nynorsklesaren det gjeld, smiler Janne Karin Støylen ved Nynorsksenteret.

Initiativtakar til samarbeidet er Landssamanslutninga av nynorskkommunar ved prosjektleiar Svein Olav Langåker.

– Vi gler oss over initiativet og ser fram til å vere vertskap for dette flotte tiltaket som på mange måtar er ein prøvestein, fortel kommunalsjef Trond Ueland.

– Vi satsar på fleire litterære arrangement i byen vår framover.

– Det er flott at Sogn og Fjordane tek dette så sterkt på alvor. Og eg gler meg til å vitje Førde! seier Svein Olav Langåker.

Paragraf 112

Hvordan tar man vare på fedrelandet?
I år 2100 vil jordens befolkning ha nådd 10,8 milliarder mennesker ifølge forskernes estimater. Det er lite trolig at Norge vil få en spesielt mye større befolkning ettersom den store befolkningsveksten hovedsakelig foregår i Afrika, der levestandarden vil øke mye fremover, noe som vil føre til at folk lever lenger.
Med en stadig økende befolkning, et stort press for å forsørge alle og få ubebodde strøk, trues jorda nå mer enn noen annen gang av enorme katastrofer. Enkelte uavhengige, men også mange menneskeskapte katastrofer.
Heron av Alexandria, også kjent som Mekanikus, var en av flere fremragende forskere, kunstnere og vitenskapsmenn som ble samlet i Alexandria i Egypt av den makedonske regenten Ptolemaios. Heron var en fremragende matematiker og ingeniør. Han fant blant annet opp Heronskulen og Heronsbrønnen. Heronskulen var verdens første dampmaskin og om den hadde blitt videreutviklet kunne den startet den industrielle revolusjon 1800 år før den faktisk startet.
Om Herons dampmaskin hadde blitt forbedret og den industrielle revolusjon var blitt sparket i gang allerede i antikken, kunne verden vært en ganske annen. Ja, om den da fortsatt hadde eksistert eller vært beboelig.
Den moderne dampmaskinen ble funnet opp av James Watt i 1769 og har snart eksistert i 250 år. Selv om den ikke lenger brukes (med enkelte unntak) har den sparket i gang en rasende klimaendring og kulturrevolusjon. Jordas befolkning har blitt mangedoblet og den gjennomsnittlige temperaturen på jorda har økt mye de siste 200 årene (se graf)

Selv om temperaturen ikke har økt mange grader, så gjør selv svært små endringer store utslag på jordas klima. Spesielt Afrika og Sør-Europa har blitt hardt rammet. Afrikas befolkning pakkes stadig tettere sammen i takt med Saharas okkupasjon av stadig mer land i Nord-Afrika. Den strekker seg allerede fra kyst til kyst og nå jobber den seg videre mot nord og sør.
Sør-Europa trues stadig oftere av hetetokter og i Sentral-Europa flommer det over. Bokstavelig talt.
Hva gjelder så Norge? Norge har en historisk motstandskraft mot naturkatastrofer og de eneste større katastrofene som har rammet landet er svartedauden og Nazi-Tysklands okkupasjonen, som er menneskeskapte katastrofer. De eneste nevneverdige naturkatastrofene vi har er noen snøskred-ulykker og flommer.
Norge er et av verdens rikeste land, men til tross for at vi har en enorm økonomi har vi gjort lite for å utvikle oss til å bli et mer miljøvennlig land. En borger av den norske stat slipper gjennomsnittlig ut 10 tonn med Co2-avfall i året. Det er lite i forhold til Qatars massive 44 tonn, men det er likevel et høyt tall.
Den norske politikken er, i likhet med nesten samtlige andre lands politikker, altfor treg og lite produktiv. Man sliter med å komme med fornuftige forslag og man bruker altfor lang tid på å gå inn for disse og sette de i live.
Som et av verdens dominerende land bør det være en selvfølge at Norge leder an i jakten på et grønt og miljøvennlig miljø. Som et av få land har Norge en økonomi som stadig generer mer penger til overs. Mye av disse pengene bør brukes på forskning og deretter etablering av miljøvennlige foretak, så som økt utnyttelse av vind- og vann-ressurser. Nå bør vi kjempe for å tilrive oss tittelen som «Verdens Miljøstat».

Torstein Bakketun Kyte

Obs! Teksten overskrider antall tegn kun på grunn av kildene under:
Kilder: Gapminder (svensk statistikk program, kan lastes ned på www.gapminder.org), en.wikipedia.org/wiki/Heron , http://no.wikipedia.org/wiki/Heron_av_Alexandria

Bruk Framtida.no i samfunnsfag III

Sjå oppgåver til kompetansemåla om kultur i samfunnsfag VG2!
Les meir!

Vil du melda bøker for oss?

Framtida.no søkjer bokmeldarar.
Les meir!

Burde ikkje eg få bestemme korleis mi framtid skal sjå ut?

I ein alder av 16 år følar ein at ein kan alt i verda, ein følar seg ansvarsfull nok til å ta eiga val og ikkje minst så følar ein seg vaksen. Mange er gammal nok til å ha oppleve sin første kjærleik og mange vet ikkje ein gong kva ordet kjærleik betyr. Dei fleste har oppleva det og bli behandla urettferdig og ein eller annen form for hat. 16 åringar er høgtenkjande individa med sterke mengingar om korleis dei vil at deira liv skal være. Ja, ein 16 åring følar seg stort sett like vaksen som alle andre vaksne. Så kvifor skal man ikkje få lov til og stemma?

Eg vet kva eg vil stemme, eg vet kva eg vil for samfunnet rundt meg, meg sjølv og min framtid, og eg vet akkurat kva for eit parti som vil oppfylle mine krav. Eg har vore med i eit ungdomsparti i fleire år og eg er politisk engasjert. Sjølvsagt er eg også ein del av samfunnet vårast, så burde ikkje eg også få vere med å bestemme korleis eg vil at samfunnet skal vere? Gjer ikkje det meg kvalifisert nok til og stemma?

Sjølv om eg vet kva eg vil stemme og er sikker på mitt val, så er ikkje alle ungdommar det. Og sjølv om dei fleste 16 åringar følar seg vaksne nok til å ta eiga val og bestemma over seg sjølv er bare fåtalet det. Dei fleste er nok meir avhengig av deira forsørgjarar enn det dei trur. Det finnas 16 åringar som ikkje klarar å gjøre noen ting på eigenhand, og det finnes 16 åringar som ikkje bor heime lengre og må klare seg sjølv. Så det er jo fortståelig at samfunnet ikkje vil risikere at en hau med dumme 16-17 åringar skal stemme kunn fordi dei vil ha fri snøscooterkjøring i Noreg eller alkoholsal til 16 åringar. Korleis skulle samfunnet vårast ha blitt da? Ja, da kan ein vel like så godt bare gi Siv makta med ein gong og vente på jordas undergang.

Det er jo klart om ein stemmar på eit parti bare fordi dei lovar deg fri snøscooterkjøring i Noreg, og ein ikkje bryr seg noe om dei andre sakane partiet står for, så er ein ikkje moden nok til å stemme! Her er det faktisk ikkje bare ungdommar som ikkje er modne nok til å stemme, for det finnes nok hundrevis av vaksne som kunn stemmar på eit parti på grunn av ein enkelsak som dei syns er veldig bra. Så kanskje ingen burde få stemme da? Kanskje vi bare skal bli til ein republikk, så blir det like rettferdig for alle?

For å løyse et sånt problem så burde ein ha kunne kvalifisert seg for å stemme, det burde ha vært ein slags test 16 åringar kunne ha tatt for å få lov til å kunne stemme? Slik vil jo dei som ikkje er modne nok ikkje få lov, og de som verkeleg vil stemme må bevise at dei er kvalifiserande nok til å ta eit slikt val. Eg trur at det hadde vore den beste løysninga, da hadde jo nesten alle fått vilja si! Om 16 åringar skulle ha fått stemmerett så vil ikkje alle ha stemt uansett, det ville nok bare ha vært dei som er ekstremt interesserte. Ikkje alle vaksne stemmar heller, så da kan ein ikkje forvente at alle ungdomar skal det. Så da er det kanskje ikkje noe problem eigentleg?

Så kvifor skal samfunnet stoppe engasjert ungdom som bare vil det beste for samfunnet? Eg er ein del av samfunnet, eg er dagens ungdom. Eg er ein del av nåtida og eg er ein del av framtida. Eg burde få vere med å bestemme korleis min framtid skal sjå ut. Eg vil bestemme korleis min framtid skal sjå ut!

Skrevet av Silje B. Dahl

Likestilling er lik allmenn stemmerett?

Noreg 2013 er eit av verdas mest likestilte land. Politikarane snakkar om likestilling, kranglar om likestilling og roser likestilling. Samstundes snakkar me om allmenn stemmerett og like rettar mellom menn og kvinner i eit og same andedrag. Dreier likestilling seg mest om allmenn stemmerett, og er det det som skal til for å få likestilling?

Dei raudgrøne i politikken er flinke til å snakke om likestilling. 11. juni 2013 på Eidsvolls plass i Oslo vart stemmerettsjubileet feira med besøk og talar av både statsminister Jens Stoltenberg og statsråd Inga Marte Torkildsen. Først og fremst hylla dei kvinnene som hadde kjempa for å få stemmerett, men dei kom òg inn på temaet likestilling. Sjølvbestemt abort, barnehageplassar og fleire kvinner i arbeid vart trekte fram som store, viktige forandringar i det norske samfunnet etter me fekk allmenn stemmerett.

Noreg er ikkje aleine om å ha allmenn stemmerett, og det er berre nokre få land som ikkje har det i dag . I India blei allmenn stemmerett innført i 1949 . Likevel har ikkje India utvikla seg på same måte som Noreg. Rystande episodar, kor jenter heilt ned i treårsalderen har blitt valdtekne, utan at politiet eller staten har teke tak i det, har vore i media det siste året, og me veit at India er kjent for tvangsekteskap. Kulturen til landet legg ikkje til rette for meir likestilling.

Så kva er det som gjer at Noreg er eit mykje meir likestilt samfunn enn India og andre land med allmenn stemmerett? Først og fremst har kulturen enormt mykje å seie. Noreg er ikkje kjent for ein kultur der ein nyttar vald og våpen for å få igjennom det me vil. Me bruker ord og demonstrasjonar og demokratiske middel, og samstundes høyrer dei som styrer på innbyggjarane. Klassar har òg mykje å seie når det gjeld likestilling. Mange andre statar deler systematisk inn innbyggjarane i klassar, og dei passar på at dei øvste i samfunnet får meir å seie enn dei som er heilt nedst. Sjølv om me har forskjellar i Noreg òg, og nokre yrke er betre betalte enn andre eller meir respekterte, finn me ikkje den systematiske delinga, for det er ikkje ein del av vår kultur. Dette gjer at likestillinga får gro i samfunnet vårt og me respekterer det.

Før kristendommen kom i Noreg, hadde me ein meir valdeleg kultur med klasseskilje. Sjølv om det gjekk mange år frå kristendommen kom, til Noreg vart eit demokrati, kan me sjå at religionen endra oss som personar og samfunn. Likeverd og respekt vart naturleg for oss. På same måte kan religionar vere med å stagge likestillinga, viss den står for andre verdiar. Sidan statsreligion er med på å avgjere kulturen i eit land, har dette mykje å seie for likestillinga.

Likestilling har altså ikkje berre med allmenn stemmerett å gjere, men òg med kultur og religion. Hadde Stoltenberg og Torkildsen då feil, då dei snakka om likestilling 11. juni? Ikkje nødvendigvis, for eit likestilt samfunn utan allmenn stemmerett finst ikkje. Det er akkurat som ei godteskål utan sukker. Det grunnleggjande må vere på plass først. Om resten av likestillinga dei gjekk inn på hadde like mykje med 11. juni 1913 å gjere, som det dei meinte, er ikkje nødvendigvis sant.

1913 var utvilsamt eit viktig år i Noreg, både politisk og kulturelt, men ikkje like viktig som me skulle tru, for det er dei grunnleggjande verdiane og kulturen og tradisjonane i landet som er med på å skape eit samfunn, ikkje berre allmenn stemmerett. Kunne det kanskje vore like riktig å snakke om likestilling på 17. mai?

Haugan, Siv, Indias historie, http://snl.no/Indias_historie (20. august 2013)
Wikipedia, Kvinnelig stemmerett, http://no.wikipedia.org/wiki/Kvinnelig_stemmerett (20. august 2013)

Musikantar treng di hjelp!

Hei, i dag har eg noko å be alle lesarar av framtida om. Eg er nemleg elev ved Voss gymnas på musikklina. I dag fekk me vite ein utruleg trist beskjed. Det har kome ut eit forslag frå fylket der ein av punktene er at musikklina her skal leggast ned. Det syns eg er utruleg trist. Absolutt alle elevane her syns det er viktig å behalde musikklina, og me vil jobbe hardt for å overbevise politikarar om at musikklina skal bli! Det er eit vedtak i fylket som seier at det skal vere eit kulturtilbud i dei tre store regionane i fylket, og det vil no bli slik at dette gjelder for alle andre enn oss. Det einaste som fell utom vedtaket er musikklina her. Om me forsvinn, blir 1/3 av tilbudet om musikkutdanning i vidaregåande skule i Hordalan kutta. 1/3.

Eg kjem frå Osterøy og kunne også ha søkt på Langhaugen i Bergen, men dersom eg hadde hatt litt dårlegare karakterar hadde eg aldri kome inn. Dermed hadde eg endt opp på studiespesialiserande på Osterøy, eg hadde vore med dei same menneska og levd det same livet som før. Heilt ærleg, så trur eg at eg hadde gått lei.

Det er mange andre i klassen min som seier dei hadde endt opp med heilt andre ting dersom det ikkje hadde vore ei musikkline her. Dei hadde gått IKT, mekanisk, elektro eller heilt andre ting. Det er til og med ei jente som har hatt litt problemer som seier ho ikkje hadde gått på skule i det heile. Det hadde altså hatt store konsekvenser!

Og når det kjem til dei andre kulturtilbuda på Voss, trur eg dei hadde lidd under tapet. Vossajazz får mange frivillige til å hjelpe dei frå musikklina, rockeklubben, Ole Bull akademiet og korpsa hadde også lidd. Eg veit at eg ikkje hadde vore med i Fossegrimen dersom eg ikkje hadde flytta, og eg hadde ikkje flytta om det ikkje var for musikklina. Den har betydd utruleg mykje for mange menneske og det ville bety utruleg mykje for oss om alle kunne ha skreve under her: http://www.underskrift.no/signer.asp?Kampanje=4021

Kanskje kan de også spre ordet? Be vener og familie om å signere, det hadde betydd utruleg mykje!

Sametinget støtter Blest i Havlandet

Sametingsrådet har bevilget støtte til Prosjektet Blest i Havlandet. Dette er et samfunnsutviklingsprosjekt hvor de tre kommunene Lavangen, Gratangen og Skånland skal samarbeidet om gjennomføringen. Visjonen er “lys i alle hus” og hvor hovedmålet er å skape engasjement og fornyet vekst på flere områder og stabilisere innbyggertallet i kommunene.
Jeg er fornøyd med at sametingsrådet ser det som viktig å sikre bosetning i kommuner hvor det tradisjonelt bor samer. At dette også gir effekt utover dette er av en meget positiv karakter, sier Geir Johnsen sametingsrepresentant for Arbeiderpartiet.
Resultatet skal bli opprettholdelse av levende bygder og stabilt innbyggertall med mangfoldighet i befolkningssammensetningen. Bruk av fraflyttede småbruk. Næringsutvikling og trivelig miljø med fokus på ungdom og tilflytting. Dette er et 3-årig prosjekt iverksatt høsten 2009 med avslutning i juli 2011. Oppnåelsen av prosjektets målsettinger skal i et langsiktig perspektiv bidra til å skape identitet og samhørighet i lokalbefolkningen og styrke næringslivet og kulturlivet som ressurs for utvikling i distriktskommunene. Gjennom prosjektsamarbeidet skal de 3 kommunene bli enda bedre å bo, arbeide og leve i.
I vedtaket som Sametingsrådet har gjort, er det for 2010 avsatt inntil 320 000,- og for 2011 avsatt inntil 127 000,-. Med denne bevilgningen er det totalt bevilget 704 000,- fra Sametinget, til dette det 3-årige felleskommunale utviklingsprosjektet i kommunene Skånland, Gratangen og Lavangen.
Dette bidraget fra Sametinget er et viktig bidrag i å sikre bosetning og kultur i flere av markasamiske bygdene, avslutter en fornøyd sametingsrepresentant Geir Johnsen (Ap).

Å nøye seg med å være 4'er

Det norske samfunnet anses som å være et av de beste i verden. Her i landet hersker freden, og menneskene som bor her har stort sett friheten til å gjøre – og ikke minst være – den de vil. Gjennom hele livet så får man støtte fra samfunnet; denne støtten kommer blant annet i form av gratis grunnskole- og videregåendeutdannelse, og så lån og stipend fra man begynner på videregående frem til man er ferdig på universitet. Når man så skal ut i arbeidslivet har man også krav på jobb, med et minimumskrav på lønn. Her i Norge blir vi blir rett og slett skjemt bort, og får nærmest ting servert på et gullfat. Men jeg mener at det er noe som mangler blant mange norske, og det er konkurranseinnstinktet.

For litt siden ble det funnet ut at hver 3. videregående elev dropper ut før han eller hun er ferdig på videregående. Det vil si at om en videregående skole har 600 elever totalt, kommer sannsynligvis rundt 200 av dem til å droppe ut før de er ferdige. Hva i all verden er det som har gjort at den norske ungdommen ikke “gidder” å gjennomføre grunnutdanningen sin? Hvorfor har det blitt slik at de tre siste årene av grunnutdanningen plutselig anses som “unødvendige”?

Sannheten er at det norske utdanningssystemet mangler konkurranseinnstinkt. Lærere “gidder” ikke å utfordre elevene, og en 4’er anses som å være “helt greit”, og til og med ganske bra. I England så tilsvarer en 4’er en C+/B-, noe som knapt er over den “akseptable” grensen (en ‘C’). Elever blir hele tiden oppfordret til å oppnå en A/A+, tilsvarende en 6’er i det norske skolesystemet. Hvorfor er det slik at så mange norske elever ikke gidder å strebe for å oppnå 6’ere?

Det er rett og slett fordi de ikke trenger det! Elevene trenger aldri å oppnå noe bedre enn en 4’er fordi han eller hun uansett er garantert en jobb i samfunnet. Hvorfor i all verden skal en som ønsker å bli lege jobbe for å oppnå en 6’er i snitt, når han eller hun likevel kommer inn på medisinlinjen med en snittkarakter på 4? “Hvorfor gjøre mer enn det som er strengt tatt nødvendig?” – Er dette virkelig den innstillingen det norske samfunnet vil at vi skal ha?

La oss referere til det engelske samfunnet. I England så er det hele tiden en konkurranse om å få de beste jobbene. Om man vil utdanne seg til å bli advokat så holder det ikke med middelmådige karakterer. Hvorfor? Fordi det er så mange studenter som søker på én studielinje at universitetene har “råd” til å velge de som – utifra karakterene – er villig til å yte sitt beste. Med andre ord så holder det ikke med C’er (4’ere) – man må yte sitt beste!

En annen ting som jeg mener mangler på skoler i Norge er engasjement fra lærerne sin side. Jeg var i desember på hospitering på en lokal videregående skole, og der skulle vi følge undervisningen til en utvalgt klasse i to dager. Det jeg opplevde i løpet av de to skoledagene var sjokkerende: lærerne kom sjeldent tidsnok til timene, og engelsktimen begynte blant annet med at elevene sang julesanger. Det sistnevnte sluttet min skole med når elevene begynte i 7. klasse, og det førstnevnte synes jeg rett og slett var bevis på hvor lite engasjerte lærerne var. Jeg merket – bare i løpet av de to dagene – at jeg mistet interessen i å jobbe med skolefagene. For si meg dette: hvorfor skulle jeg gidde å engasjere meg i timene og skolearbeidet mitt, når lærerne selv ikke giddet å gjøre stort mer enn å fortelle oss hvilke sider i boken vi skulle gjøre? Jeg mistet rett og slett lysten til å lære.

Min drøm for framtiden er å studere – for så å jobbe og bo – i utlandet. Jeg vil studere på en skole der man alltid har lyst til å yte sitt beste, der man stadig jobber for å utvikle sine egne ferdigheter og oppnå ens potensiale. Jeg vil bo og jobbe i et samfunn med stabile forhold, et sted hvor jeg kan dra hjem på slutten av dagen uten å bekymre meg for at huset eller leiligheten min kan ha blitt brent ned eller sprengt i stykker. Jeg vil ha en jobb som stadig utfordrer meg på nye måter, en jobb der jeg ikke “nøyer” meg med å være kontorassistent, men drømmer om å bli leder eller sjefsansvarlig.

For hvorfor skal man nøye seg med å være en 4’er, når man kan være en 6’er?

Velkommen til skrivekonkurranse!

Tilbake til 2020. Kva framtid vil du ha?
Les meir!

Drømmeopphold i Odda

Helsides annonse i lokalavis eller treretters middag, helikoptertur, litteratur fra landets beste forfattere, Europas fremste fosser, Tysso Via Ferrata, brevandring og evig is?

Odda har fasiten.

Kreativ markedsføring av Odda
Odda kommune har utfordringer med eksternt omdømme, av mange årsaker. Blant annet er det i lokal- og regionalpressen en dominans av negative oppslag om Odda, på tross av de mange positive og interessante tiltak og aktiviteter som foregår innerst i Sørfjorden. Eksempler kan være NLI Odda, Litteratursymposiet, Røldal Freeride, Odda Plast, Røldal-Seljestadområdets enorme vekst etc. Vi velger derfor ofte å benytte oss av utradisjonelle virkemidler for å sette lyset på det positive Odda. Noen ganger lykkes vi bedre enn andre, blant annet kan nevnes fjorårets julekort fra Odda kommune, presseturer og filminnspillinger, 71 grader Nord, Melodi Grand Prix, idrettsstipend til lokalt forankrete utøvere, som til sammen ga og vil gi enorm medieoppmerksomhet.

At lokal- og regionalpressen nå velger å ta denne historien, bekrefter vår oppfatning om det negative fokuset, samtidig som det gir oss muligheten til å formidle det viktige budskapet om de positive tingene som foregår i Odda-samfunnet.

Èn helsides annonse koster mellom 23`-60` i lokal presse. Da serverer Odda heller gjerne, denne gang, treretters middag, helikoptertur, litteratur fra landets beste forfattere, Europas fremste fosser, Tysso Via Ferrata, brevandring og evig is. Odda kommune, bruker av og til penger på markedsføring f.eks. i aviser, der en helside i fire farger i Haugesund Avis kan koste nærmere 60 000 kr og i lokalavisen Hardanger Folkeblad mellom 23 – 27 000 kroner, altså vesentlig mer enn totalen av denne opplevelsesrike turen for Jan Richard Wilkens med kjæreste. En gjennomsnittlig baseturist bruker ca 6-800 NOK i døgnet sommerstid, og 1000-1500 NOK i døgnet vinterstid. Dersom dette besøket skaffer oss anslagsvis 50 nye gjestedøgn (da beregnet uten presse, kun basert på foredraget Wilkens har holdt for venner og kollegaer), gir det en reiselivsomsetning på 30-40.000 ekstra i 2011. Så kan vi gjerne diskutere snøballeffekten og word of mouth dersom reiselivsaktørene og tilstøtende næring leverer til eller over forventning for disse nye gjestedøgnene. Per dato er gevinsten allerede ca 100 000 kr i pressedekning, og flere medier melder sin interesse. Det interessante er at de første mediene som tok saken var de lokale som ble invitert med, også på helikoptertur, men som heller i ettertid valgte å følge opp saken gjeldende bruk av skattebetalernes 19 006 kr

Odda kommune ønsket, i denne omgang å gjøre noe svært utradisjonelt, å vise potensialet som Odda har i kraft av de unike tilbudene, attraksjonene, naturen og det rike kulturlivet, som finnes i byen. Og ikke minst kunne bidra til at kritikeren som definerte Odda som Norges styggeste tettsted, fikk sitt livs opplevelse innerst i Sørfjorden. Odda kommune tror denne historien vil kunne gå på folkemunne og vise litt av den hjertelighet, stolthet og begeistringen som finnes i Odda for fossenes dal, der fossene nærmest renner rett i fanget ditt, for Norges Litterære hovedstad med Litteratursymposiet og Oddaelskere som Dag Solstad, Ragnar Hovland, Lars Saabye Christensen, spankulerende rett ut i naturen og inn i litteraturen. Odda, med alt denne kommunen har å by på, også i form av potensiell verdensarv i stolte industri- og naturrammer, innerst i hjertet av Hardanger.

Odda ønsket at den kritiske røsten skulle bli møtt med raushet, et ekte og godt vertskap og en genuin mulighet til å oppleve Odda fra sitt aller beste. Det være seg hjemmelaget frokost på senga, til å stupe ned langs Rossnos i helikopter, on a sunny day. Det være seg dans til langt på natt ved Hardanger Hotell, til verdens beste hjortefilèt ved Tjødnadalen Gard, til hundrevis av år med raushet og råskap og glimt i øyet gjennom unike industrihistorier, denne gang gjenfortalt i moderne form.

Saken gjelder
Jan Richard Wilkens, norsklærer fra Arendal, Molde-supporter og x-bonde, definerte Odda som Norges styggeste tettsted på VGNett
Hansken ble kastet, og tatt opp igjen, av ordfører i Odda kommune, Gard Folkvord, som inviterte Jan Richard med kjæreste til sitt livs opplevelse innerst i Sørfjorden, destinasjon Odda. Et tettsted som de tidligere bare hadde kjørt rett gjennom og sett bilder av gjennom det nedlagte smelteverket.

Sitt livs opplevelse
Med et budsjett lavere enn for en helsides annonse i lokalavisen, sto blant annet helikoptertur over Trolltunga, Buerdalen og Hardangervidda, brevandring på Folgefonna, omvisning i kraftkatedralen Tysso 1, Europas vakreste fosser i fossenes dal, Litteratursymposiet med Dag Solstad, Lars Saabye Christensen, Ragnar Hovland m.fl., nystekte vafler i Guds vakreste natur, fotballdebatt med Håkon Opdal, klatring i Tysso Via Ferrata, Bikubegang med Frode Grytten, treretters middag med ordføreren på Tjødnadalen Gard, levende fortellinger om Brudeferden i Hardanger og cruisepotensialet til Odda, festforestillinger og urfremføringer.

Eventyret Odda

Styggeste tettsted jeg har sett! Ordføreren må ha sterk tro om dette skal bli noe turistfelle. Riv hele ruklet og bygg opp noe vakkert med restauranter som på Aker brygge.

Slik startet eventyret innerst i Sørfjorden, for Jan Richard Wilkens. Hans kommentar om Odda på VGNett ble raskt besvart av ordføreren i Odda kommune, Gard Folkvord.

Hei Jan Richard. Jeg vil gjerne få invitere deg på tur til Odda med hotellovernatting, spesialomvisning og et rikholdig kulturelt og sosialt program, alle kostnader dekket. Er du sporty og tar i mot dette tilbudet vil du få se at du tar feil når du sier om Odda at det er det “styggeste tettsted jeg har sett”. Hører jeg fra deg? Med vennlig hilsen Gard Folkvord, ordfører i Odda.

Hva tenkte du Jan Richard da ordføreren spontant inviterte deg og Tone, samboeren din, til Odda for å se hvordan forholdene var?
- Da tenkte jeg at Odda må ha en ordfører som brenner for byen sin, i tillegg må han jo være noe spontan. Han liker nok heller ikke at noen snakker stygt om Odda.
Hvordan var førsteinntrykket da du kom til Odda?
- Da fikk jeg jo bekreftet det jeg trodde, de nedlagte, ikke så veldig pene fabrikkbygningene lå der på byens beste tomter og dominerte veldig. På fredags formiddag ble vi guidet opp til Buerbreen, noe som gav en utrolig naturopplevelse. Dalen, med sine bratte fjellsider, lå badet i sol. Skogen lyste med sine høstfarger, og øverst i dalen lå den mektige breen som skinte hvitt i sola. Naturen i Odda er fantastisk flott!

- Senere på fredagen var det middag med ordfører Gard Folkvord og verdensarvkoordinator Arild Traa på Tjødnadalen Gard. Maten smakte utmerket, og den dyktige innehaveren, Anders Gavle, fortalte mye interessant om hvordan han hadde bygget opp stedet. Møtet med ordføreren var veldig hyggelig, og han hadde mange ideer og synspunkter om Odda. Dette med cruisehavn var bare étt av mange punkt. På kvelden ble vi invitert til å være med på en litterær helaften. Det var bokprat med Lars Saabye Christensen, Vigdis Hjoth, Beate Grimsrud, Ragnar Hovland og Thomas Espedal. For en norsklærer var jo dette midt i blinken!

- På lørdagen trodde jeg ikke vi skulle overleve… Først var det helikoptertur, der vi fikk sett Odda fra lufta i nydelig solskinn. Vi fløy over Buerbreen, Folgefonna, Ringedalsdemningen, Trolltunga og Hardangervidda, helt utrolig flott! Det var bare det at helikopterføreren hadde moro av å skremme oss litt. Mer skremt ble vi senere på dagen da fikk vite at vi skulle klatre opp Tysso Via Ferrata. En klatrerute som lå ved den gamle rørgata til Tyssedal kraftstasjon. Men først var det omvisning i kraftkatedralen Tysso 1 og film fra industrireisinga i Odda. Den gjorde inntrykk, vi fikk se det slitet som lå bak utbygginga av vannkraft og fabrikker. Imponerende!

Hvordan gikk klatreturen?
- Da jeg så opp langs rørgata fikk jeg lettere angst, skulle jeg virkelig opp der? Det så ut som den gikk rett opp til himmels på slutten. Men den meget dyktige guiden, Jostein Soldal, ledet gruppen, og hans ro og sikkerhet gjorde at alt gikk bra. En av mine flotteste naturopplevelser! Jeg er over seksti år, og det gikk helt strålende. Jeg vil anbefale alle som er i litt grei form om å klatre denne ruta. Det var jo arbeidsplassen til arbeiderne for nesten hundre år siden, ganske imponerende å tenke på!

- Så bar det hjem til en dusj og “Litterær latter” på Hardanger Hotell. Forfatterne hadde fotball-VM på menyen og fabulerte om dette. Senere bar det av sted til festforestillingen “Skål, Odda!” Det er jo ofte slik at det står annonsert festforestilling, men dette ble hva det var lovet, en festforestilling. Tyssedalskoret med storband imponerte virkelig. Enda senere var det dans på hotellet, med mange hyggelige folk, noe som gjorde kvelden helt topp. Vi er overrasket over hvor hyggelige folk er i Odda. De prata til oss som om vi var gamle kjente. Og nå som drømmeweekenden er over ser jeg flere muligheter som Odda kanskje bør satse på.

  1. Naturen, dere bor jo midt i en naturpark, ja med både Norges tredje største isbre, Folgefonna, og den fantastiske Hardangervidda. Få dette enda mer fram i media slik at turistene ikke bare kjører forbi. Jeg hadde aldri hørt om Trolltunga og Buerbreen før jeg kom hit. Jeg sto oppe på Kjæragbolten før i sommer, hvorfor stod jeg ikke på Trolltunga? Det er viktig å tenke på at turistene ikke bare vil se i våre dager, de vil oppleve. Og Odda har mange unike opplevelser å tilby!
  2. Kultur. Dere er godt i gang med dette. Litteratur og musikk er godt i gang, blant annet gjennom Litteratursymposiet og alle forfatterne fra Odda. Ofte er det vanskelig å vite hva en skal satse på innenfor slike felt. Arendal har til eksempel båtrace og Hovefestivalen som setter byen på kartet. Lillesand er blitt bokbyen. En må finne noe som er særegent.
  3. Bygg ut severdighetene og gjør de lett tilgjengelige. Et flott eksempel er gamle Tyssedal kraftstasjon. Når det gjelder Odda smelteverk er jeg usikker. Først sa jeg at hele rukkelet burde rives, nå er jeg ikke så sikker lenger. Mulig at noe burde bevares som et monument over alt slitet som har vært, kombinert med næringer som butikker, småindustri og park. Den filmen jeg så gjorde at jeg forsto noe om hva som lå bak fasaden.
  4. Menneskene, vi ble så godt mottatt her, og har møtt så mange hyggelige mennesker, at det er vanskelig å reise hjem til Sørlandet. Bruk denne ressursen til å promotere Odda. Byen med de hyggelige menneskene.

Den nye Oddapatrioten, Jan Richard Wilkens forteller;
Dette har vært helt fantastisk. Jeg må bare innrømme at Odda har krøpet under huden vår. Odda har sjel. Vi kommer garantert igjen. Og neste gang tar vi med resten av familien!