Viser arkivet for stikkord fred

Ikke helt slutt ennå

I da årene origo har eksistert så har jeg spredd en masse innlegg i en rekke soner på denne plattformen. Til tider har det vært artig, mens i andre har det vært helle frustrerende. Til å med på origo har anonyme troll fått muligheten til å ødelegge enhver debatt, noe som dessverre har skjedd alt for ofte. Å skrive om temaer som innvandring, kritisere frp eller ta opp andre liberale verdisaker osv får av og til frem det verste i folk. De som kommer med ufine kommentarer er nesten unntak personer som gjemmer seg bak et nick. I perioder har jeg blitt så lei at jeg bare har holdt meg borte, men jeg har alltid kommet tilbake. For det har også vært mange fine og innholdsrike diskusjoner. Noen som har gjort at jeg har fått mindre søvn i perioder enn det som er bra for meg, men er man engasjert så er man engasjert.

Uansett så har det vært moro så lenge det hele varte, men jeg syntes allikevel at der er vemodig og trist at Origo aldri helt klarte å leve opp til sitt fulle potensial. Mange gode soner ble startet for deretter å bli forlatt. De som drev Origo klarte aldri helt å virkeliggjøre visjonene sine eller utvikle plattformen på en skikkelig måte. Så nå er det slutt og origo vil etter hvert bare være et fjernt minne.

Nå kommer Origo allikevel til å ikke forsvinne helt. Innleggene vil stå her og kunne leses i ettertid. Til de som ønsker der full oversikt over mange postene mine så kan dere letter finne frem til dem med å gå inn på de sonene jeg startet selv eller sjekke ut profilen min her, som jeg antar også blir bevart for all ettertid.

Liberale Engler
Laksevåg Venstre
Bergen Venstre
Noe helt annet
Gutta på Golvet

Jeg kommer uansett til å fortsette min blogg og debattvirksomhet i årene som kommer, men holde meg unna kommentarfelt i aviser. Grunnen til det er at de er kjent for å tiltrekke seg personer som er å finne på et valgkampmøte hos Donald Trump.

Jeg kommer stor sett til å skrive innlegg i mine to blogger Tronds Orakel og Anti Konservativt forum. Men innlegg kommer også til å legges ut på mine steder på verdidebatt og nye meninger.

Jeg kommer fortsatt til å legge ut podcast på Soundcloud og tidvis på spreaker. En sjelden gang i blant vil jeg også legge ut en video på min kanal på youtube. I tillegg har jeg noen facebooksider som jeg poster en del på

Trond Wathne Tveiten
Anti Konservativt Forum
Siden for majestetsfornærmelse
Gutta på Golvet

Til de som har lyst til å bli skikkelig informert om kampen mot dagens cannabispolitikk anbefaler jeg disse sidene på facebook.

Normal Norge
Normal Bergen

Jeg vil også være å finne på twitter og på bildedelingstjenesten flickr.
Gammeldags som jeg er så har jeg også en hjemmeside.

Farvel alle sammen og lykke til videre. Det var gøy så lenge det varte.

Stopp krigen mot folket

En blir satt i fengsel, mens en annen overtar. De som jublet og feiret El Chapo sin fengsling har ikke forståt hvor mislykkede krigen mot narkotika er. Tror det virkelig at denne mannen sitt fall endrer noe som helst? Tro meg det er nok av personer som står klar for å overta for ham. Krigen mot narkotika har kostet tusenvis av milliarder bare i USA, uten å ha gjort noe som helst nytte. Fengslene er overfylte og nabolag er ødelagt av krig bander imellom og politiet. På sitt største hadde tidligere narkotika forbryteren Pablo Escobar egne ubåter. Andre store har egne armeer, der de til og med har klart å rekruttere tidligere elitesoldater. Land er ødelagt og politikere, politi og domstoler har tapt. Uansett hvor mye penger vi kaster inn i denne kampen jo mer faenskap skaper det. Dette er en krig som er umulig å vinne, men allikevel gjemmer vi oss bak en falsk solidaritet som heter forbud. Å si at man er motstander av et forbud er ikke solidaritet, men å benkete 50 år med mislykket politikk.

Til de som sier til meg at jeg er kynisk fordi jeg ønsker legalisering og gir personer som meg skylden i at folk dør av overdoser. Ta en titt på Mexico, USA, Colombia osv. Sjekk ut hvor mange menneskeliv forbudet og krigen tar. Problemet med en del idealister er man tror at det finnes en perfekt løsning og en dårlig løsning. Saken er at ingen av løsningene vil redde alle mennesker, men en av dem vil faktisk spare flere menneskeliv. Til de som gir legaliseringstilhengere skylden for at mennesker dør av narkotika bør selv påta seg ansvaret for de over 100 000 som har blitt drept i Mexico de siste 10 årene på grunn denne mislykkede krigen. Å da har jeg ikke tatt med meg tallene for resten av verden.

Trond Wathne Tveiten
Leder for NORMAL Bergen
Følg meg på facebook og twitter

Den vanskelige debatten

Å stemple sine motstandere som onde og destruktive har vært en tradisjon i all politisk debatt siden tidenes morgen og minst like mye gjeldene i dag. Er du ja til Eu kan du risikere å bli stemplet som en som vil selge landet ditt, vil du ha en liberal innvandringspolitikk ja er du for utvisking av norsk kultur, er du får miljøvern ja da er du får industridød osv. Ekseplene er dessverre alt mange. Men selv det er harde fronter i disse spørsmålene så finnes det faktisk fornuftige folk på begge sider i mange av disse spørsmålene noe som gjør at du får en debatt med konstruktive meningsytringer. Nå ønsker man å debattere cannabis er lyden en helt annen. Det er nærmest umulig å si at man ønsker er annerledes cannabispolitikk i dette landet uten å bli stemplet som en narkoliberaler som ønsker samfunnet alt vondt og det som verre er.

Forskning som sier noe annet enn det gjeldende vedtatte synet er enten kjøpt og betalt eller manipulert og at ut av sammenhengen, ifølge motstanerende mot en ny politikk på feltet. Det er også en merkelig tankegang i samfunnet når det gjelder cannabisbruk. Bruker man cannabis ja da er man missbruker, men drikker man alkohol ja da nyter man kun det. Men er ikke folk som drikker alkohol også glad i den følelsen alkohol gir dem? Flere ganger har jeg stilt spørsmålet hvorvidt folk som drikker alkohol ville byttet ut varene med et alkoholfritt alternativ som smakte akkurat det samme. Jeg har stort sett aldri fått et ja eller nei svar, bare irriterte folk som mener jeg kverulerer. Så fortsetter de å gjenta det evige mantraet om at alkoholen kan man kontrollere, mens cannabis fører til bruk av sterkere stoffer. Sistnevnte påstand er motbevist en rekke ganger, men det ser ikke ut til å nå inn mot motstandere av legalisering som behandler sin egne standpunkter som at den skulle være en religion.

Folk som er imot legalisering og regulering vil også bruke argumentet at flertallet er imot så er derfor er dette en debatt som ikke trengs å bli tatt. Dette minner meg litt om de gangende jeg har fått beskjed om jeg ikke bør stemme Venstre fordi partiet er lite. Skulle man kun ha tenkt på den måten hadde ikke kvinners rettigheter, minoriteters rettigheter, homofiles rettigheter pluss alle de demokratiske rettighetene som man i dagens samfunn ser får gitt blitt vedtatt. Alle de som kjempet gjennom disse tingende gjorde det i flere år med sterkt motstand fra de som satt med makten.

Men ting er i ferd med å snu. Selv om man i dag fortsatt opplever å bli stemplet og latterliggjort for å være for legalisering av regulering av cannabis så begynner flere og flere se at argumentene for dagens politikk ikke holder mål. Cannabisbrukere er ikke en gjeng dophuer som kun kjemper for sin rett til å missbruke, men vanlige folk fra alle samfunnslag over hele landet. De har til felles at ser hva forbudet har skapt og ser de klare historiske til katastrofen som forbundstiden første med seg. Det er ikke gjeng dophuer som ved folkeavstemning i Washington og Colorado som kjempet igjennom en endring av politikken. Det var ikke en gjeng dophuer som stemte inn og ga det liberale partiet i Canada inn i regjering. Et parti som under valget klart gikk inn for en politikk som er helt lik den Normal ønsker.

Å være for legalisering betyr ikke fritt frem og at alle skal dope seg. Det betyr at man er for en regulering og ta man ødelegger det svarte markedet. Vi alle kan være enige om at rusmidler er farlige, men forbud har vist seg å ikke. Vi i Normal tør og ta denne debatten og vil fremover drive folkeopplysning, fordi kunnskapen om dette feltet har alt for lenge blir dominert av en side. Vi ønsker at politiet skal drive med noe mer fornuftige ting enn å fengsle og ødelegge livet for mennesker som ønsker å bruke et annet rusmiddel enn alkohol. Når politiet ikke har tid til å reagere mot vold og misshandling, men heller velger å løpe etter en politikk som har 0,5 gram hasj i hjemmet er pinelig og sløsing med fellesskapets ressurser.

Trond Wathne Tveiten
Leder for Normal Bergen

Følg meg på facebook og twitter

Hvorfor er NHO så skeptisk til delingsøkonomi?

Hvorfor er folk i NHO så skeptisk til den nye delingsøkonomien? Så vidt jeg vet så kan man betale både i uber andre delingstjenester med kredittkort og bankkort? Alt man foretar seg blir registrert slik at det kan medles til skattemyndighetene. Har man lyst å ta folk som sniker seg unna skatt og avgifter så burde man ta for seg byggebransjen der snakk om milliarder i unndragelse hvert eneste år. Husker også at taxinæringen i Oslo var like gretten når det var snakk om å åpne for flere selskaper i sin tid. Husker også at de flere ganger selv har blitt avslørt i store skandaler.

Når kritikken kommer fra NHO som organiserer eiere i hotell kan man begynne å lure. Her er NHO i det ene sekundet for friere konkurranse, men så er man plutselig redd for at hotellene skal miste kunder? Hyggelig at de er opptatt av sine ansatte, men samtidig er gretne når fagforeningene avslører de mange skandale angående de samme ansatte.

Følg meg på facebook og twitter

Vi trenger deg, Carl I. Hagen

Et mindretall i FrPs programkomite ønsker å avkriminalisere rusmidler og selge hasj på apoteket. Dette står i sterk kontrast til Anders Anundsens motstand mot cannabis og heller pinlige opptreden på Folkeopplysningen på NRK nylig – der han hevdet at cannabis er mer skadelig enn alkohol på tross av at et mer eller mindre unisont forskerkorps er helt uenige med ham – med en upublisert svensk eksamensoppgave og noen avisutklipp som «bevis».

Fremskrittspartiets Ungdom har ønsket å lovliggjøre cannabis i flere år, men det er fortsatt motstand i moderpartiet. Tidligere formann Carl I. Hagen bør ta tak i situasjonen og si klart ifra hvor skapet skal stå. På en tale til verdenskonferansen til International Society of Individual Liberty i San Francisco, sommeren 1990 sa Carl I. Hagen nemlig dette om legalisering: Ethvert parti som støtter dette i Norge i dag, ville miste mange stemmer, slik det også ville vært tilfellet i USA. Ideen er fremdeles i en tidlig fase. Det blir en hard kamp. Ideen blir latterliggjort, selv om den er korrekt».

Hva stopper deg nå Carl I. Hagen? Du har tydeligvis disse meningene ennå, siden du har støttet lovendringer både i Oslos byråd og som en del av Stoltenberg-utvalget – så hvorfor ikke ta steget helt ut? Nå som den ensidige propagandaen fra Actis (tidligere Avholdsfolkets Landsråd) har mistet all troverdighet er tiden endelig inne. Du har nå muligheten, Carl Ivar, til å påvirke ditt parti til å være med på en revolusjon. Jeg håper du tar utfordringen.

Trond Wathne Tveite

Leder for Normal Bergen, som jobber for fornuftig regulering av cannabis

Anundsens dobbeltmoral

Anundsens opptreden i NRK-programmet Folkeopplysningen var et merkelig skue. Stikk i strid med hva flertallet i forskningsmiljøet mener, hevdet han at cannabis er mer skadelig enn alkohol, med bakgrunn i en upublisert svensk eksamensoppgave og noen billige avisutklipp. Nå skal han altså sende sine folk ut på skoleturne, for å øse av sin kunnskap til ungdommer – som nettopp har sett Folkeopplysningen (rekk opp hånda de som tror at ungdommene lar seg overbevise).

Justisministeren er sterkt imot lovlig cannabis, men før forrige valg ønsket han å oppheve de fleste reguleringer på alkohol, som vi vet er både dødelig og langt farligere. Folk skulle få brenne hjemme og sterkere saker skulle bli tilgjengelig i butikken. Anundsen har på denne måten gjort seg til talsmann for fri flyt av et av de farligste rusmidlene vi kjenner til; noe Normal aldri har gjort. Vi ønsker å lovregulere cannabis – et mildt rusmiddel det ikke går an å ta overdose med – med strenge og fornuftige reguleringer i statskontrollerte utsalgssteder. Aldersgrense er selvsagt, det samme er reklameforbud. Slik stopper man pengestrømmen til organisert kriminalitet samtidig som man respekterer voksnes valg. Norge har en god og streng alkoholpolitikk som burde være en modell for fremtidens lovlige salg av cannabis.

Trond Wathne Tveiten

Styremedlem Normal Norge, som jobber for fornuftig regulering av cannabis

FN vil avkriminalisere cannabis

Nylig har både FNs kontor for menneskerettigheter og den tungtveiende organisasjonen Human Rights Watch anbefalt avkriminalisering av bruk av rusmidler. Dette fordi straff hindrer folk fra å oppsøke helsetjenestene og er med på å forsterke stigma og ødelegge folks liv. Tidligere FN-generalsekretær Kofi Annan og vår egen Thorvald Stoltenberg vil gå lenger, og innføre statskontrollert salg av cannabis. På den måten kan man innføre fornuftige restriksjoner som aldersgrense og samtidig stoppe pengestrømmen til organisert kriminalitet.

Fem amerikanske delstater har allerede valgt å skattelegge og lovregulere cannabis, og fem til, inkludert California, vil antakelig følge etter i november i år. 17 stater har avkriminalisert, og 26 stater har medisinsk cannabis. Canada skal legalisere cannabis våren 2017.

Norge, som vanligvis er progressive på straffereform, velger å motsette seg internasjonale anbefalinger. I tillegg har myndighetene innført inngripende tiltak under trussel om straff – i form av krenkende urinkontroller under påsyn og narkotikaprogram. Dette forsøkes solgt inn som et «frivillig» og humant tiltak – som om vi nærmest allerede skulle ha avkriminalisert, når det på mange måter er det motsatte og heller ikke er aktuelt for de fleste.

Flere europeiske land – deriblant Sveits, Tsjekkia og Portugal – har innført avkriminalisering med gode resultater. At Norge motsetter seg internasjonale anbefalinger er reaksjonært, og i strid med våre folkerettslige forpliktelser. Både avkriminalisering og statskontrollert salg av cannabis er moderate tiltak, som det er på høy tid å innføre, også i Norge.

Trond Wathne Tveiten

Styremedlem i Normal Norge, som jobber for fornuftig regulering av cannabis

Sendingen som ble for sterk for Radio Puddefjord i Bergen

I snart to år har programmet Gutta på Golvet gått på lokalradioen Radio Puddefjord i Bergen, men dessverre fikk vi sparken forrige uke. Grunnlaget for avskjedigelsen var at den nyeste sendingen vi hadde laget ble for drøy, ifølge ansvarlig redaktør. Vi hadde fornærmet både Arbeiderbevegelsen og ansatte på Folkets Hus i Bergen, fikk vi vite.

I programmet hadde vi blant annet et innslag om 1. mai. Som kjent er dette en festdag for mange i Arbeiderbevegelsen, og da spesielt LO. På den dagen foregikk det vorspiel på Folket Hus i Bergen, hvor det ble drukket alkohol. I programmet fleipet vi med dette, og spøkte med at folk drakk seg nedover i etasjene. Dette var kanskje en overdrivelse, men Gutta på golvet er et politisk humorprogram, og vi trodde ikke at folk skulle ta det alvorlig eller ta seg så nær av det. Ansvarlig redaktør var ikke enig i dette. Han mente at skandalen var av så grov art at vi ikke under noen omstendighet kunne bli tilgitt.

Vi skulle nok ha tonet det hele ned og kanskje ikke sagt det vi sa, men vi følte at det hadde kommet langt drøyere spøker tidligere, uten at dette hadde fått noen reaksjon. Vi har i programmet sparket både til høyre og venstre politisk, og dessuten hatt mye moro med ekstreme religiøse av ulik sort, helt uten konsekvenser. Dette viser bare at enkelte i LO tåler humor så lenge det ikke rammer dem selv. Dette er en stygg form for sensur som ikke burde forekomme i et moderne samfunn. Alle mennesker kan gjøre en feil, og det å bli utsatt for en slik overreaksjon på grunn av en spøk er bare latterlig.

Det vi i tillegg hadde gjort var å ta opp problemene med den norske cannabislovgivingen, noe som falt ansvarlig redaktør tungt for hjertet. Denne reaksjonen synes vi er merkelig, med tanke på at det ikke var første gangen vi hadde tatt opp temaet. Sist gang vi snakket om cannabislovgivningen var i sendingen fra 8. mars i år. Da reklamerte Radio Puddefjord for sendingen på Facebooksiden til radioen, uten at det førte til noen reaksjon.

Vi trodde at det var høyt under taket på Folkets Hus i Bergen, men vi tok feil.

Vi trodde at folk i Arbeiderbevegelsen var mot sensur, men vi tok feil.
Vi trodde at det var mulig å gjøre en feil, men den gang ei.

Hør den åkalte skandaløse sendingen som ga oss fyken her

Vi kommer uansett til å fortsette med våre sprell, men denne gangen som podcaster. Vi legger ut sendingen her slik at dere der ute selv kan få avgjøre om det vi har sagt er så utilgivelig som de vil ha det til.

Sjekk ut vår blogg

Lik oss på Facebook

Følg oss på twitter

Hør på våre klipp og sendinger på Soundcloud

• Podcaster fra Showene våre • gutta-pa-golvet.origo.no

Fred i dag og i framtida

Fred

Fred i seg selv er et posetivt ladet ord der man føler behag og varme. Fred for meg betyr at mennesker fra alle ulike raser og religioner klarer å akseptere hverandre som medmennesker og tilgi hveradre. Vi tilgir tross alt ikke mennesker fordi vi er svake, men vi tilgir dem fordi vi er sterke nok til å innse at mennesker begår feil. Ikke nok med det, men også skaper fred en evne i oss å kommunisere, forstå hverandre og hjelpe hverandre. For det å hjelpe hverandre gir oss et signal at vi bryr oss og viser medmenneskelighet ovenfor hverandre. Vi bruker empatien og setter våres evne ned og hjelper andre. Dette er hva jeg kaller for å bruke sine følelser og evner riktig. Er ikke følelser den viktigste som finnes for å ha en harmonisk psykisk helse? For meg er følelser den verden som forteller meg hvem jeg er, med en enorm intensitet. Fred kan være uoppnårlig, men det vil alltid finnes håp for kjærlighet og glede. Så lenge man lader opp kjærlighet i menneskers kjerne, vil alt rundt omgivelsen til befolkingen være trygdt og godt. Man starter tross alt alltid med seg selv, før man deler ting med andre. Start herved med å dele glede og kjærlighet, for dette vil medføre til et bedre Europa. Igjen vil framtiden være godt! Sammen kan vi forandre en hel nasjon, og det handler om å bare starte sammen.

Europa ut av finansielle krisa

Her må man først se på hvordan man kom seg inn i den. Det er mange grunner for dette, men hovedproblemet var penger som ikke fantes og en ”kjøp nå, betal senere”-mentalitet. Bankene lånte ut penger til andre banker som igjen lånte ut disse pengene og slik fortsatte det. Dette gjorde at man tok opp lån ut av penger som ikke egentlig eksisterte. For å komme seg ut av krisen må bankene ta ansvar, men ikke bare bankene, staten også. Land som Hellas, Spania og Italia har lenge levd over evne og tatt opp store lån for å finansiere dette og fremdeles hatt lave skattenivåer, det funker ikke i lengden.

Derfor trengs det tre ting for at Europa skal komme seg ut av krisen, tre meget upopulære ting.

• Kutt i statsbudsjettene og redusere forbruk

• Økte skatter, da spesielt på de rikeste

• Restriksjon av bankenes handlingsfrihet

Dette er tiltak som på mange måter gjør livet litt hardere å leve og som vil føre til tap av arbeidsplasser, som resultat av mindre kjøpekraft, og da igjen tapte inntekter som fører til konkurs. Dette vil med tiden stabilisere seg, i motsetning til å fortsette slik man gjør i dag hvor da boblen vil sprekke atter en gang. Noe som vil resultere i massiv arbeidsløshet. For det er det det handler om. Arbeidsplasser. Klarer man å skape stabile arbeidsplasser for folket, har man samtidig skapt en stabil økonomi.

Hvordan Norge burde forholde seg til EU/EØS

For det første så er EØS en utrolig god avtale for Norge. Den ble fremforhandlet da det kun var tolv EU-land og hele syv EFTA-land (EØS). Da var maktforholdet et helt annet enn det er i dag med 27 EU-land og kun fire EFTA-land. Det er mye av grunnen til at Norge aksepterer alle direktivene, vi er redd for at EØS-avtalen skal reforhandles for da vil den bli dårligere for oss.

Grunnen til at Norge ikke ønsker å være medlem av EU er også mye på grunn av arbeidsplasser. Norge har høye lønninger og det er dyrt å drive. Eneste grunnen til at vi for eksempel klarer å ha landbruk er fordi det er kraftig subsidiert og at det er høy toll, så importerte varer blir dyre. Dette går i mot prinsippet om frihandel som EU på mange måter baserer seg på. Dette betyr ikke at det ikke er viktig for Norge å samarbeide med den Europeiske union. Norge står fremdeles som det landet som klarte seg best gjennom finanskrisa og i motsetning til alle andre land, trenger Norge faktisk arbeidskraft. Norge har mangel på arbeidskraft. Med Europas laveste arbeidsledighet har Norge på mange måter et ansvar for å ta litt av støyten. Problemet ligger vel ofte i at vi ikke er et så veldig stort land og ikke derfor så stor økonomi.

Derfor mener jeg at Norge burde fortsatt åpne for arbeidsinnvandring, men holde seg utenfor EU. EØS er fortsatt lukrativt og vi burde forbli i denne avtalen, inntil videre. Norge burde også gå mer i bresjen for en mer miljøvennlig industri. Vi har muligheten til å bedrive storstilt forskning på dette feltet og kanskje det eneste landet per dags dato med økonomi til å gjøre dette i spesielt stor grad. Vi kan jobbe med å lage god miljøvennlig teknologi, jobbe med måter å utvinne energi fra fornybare kilder for så å eksportere dette til Europa og på den måten være med å skape et mer bærekraftig Europa. Alt handler om å bidra i fellesskapet.

Brorskap.

*Juni 1944. * Ny granat smekker ned på utsiden av bunkersen. Claus ligger på gulvet og holder seg for hodet i sin gråe kåpe. Geværet har han slengt fra seg, det er umulig å stå oppreist med alle granatnedslagene rundt ham. Claus har øynene lukket og tenker tilbake til tiden han var guttunge, da han og broren Eric lekte ”krig” på en haug utenfor hjemmet deres. De var bare åtte og seks år gamle og lekte død etter hvert som de skøyt hverandre. Nå, elleve år senere, ligger Claus på bakken i en bunkers i Normandie. Fienden har gått i land. Bomber og granater hagler og han vet at hans eneste utvei er å flykte bakover. ”Helvete”, mumler Claus. Det er øyeblikks stillhet fra granatene, men knitringen fra maskingevær høres godt mellom ropene på engelsk og tysk som mikses i et ufattelig tempo. Claus tar opp geværet sitt og springer ut av bunkersen. Det er nå. Eller kanskje aldri.

Han river seg ut av bunkersen. Han ser ikke mange falne. Men han ser at han ikke er alene om å løpe bakover. Han spotter ut en offiser og roper til han:
”Hvor skal dere?” Den tyske offiseren stopper opp og ser på han: ”Til Caen! Bli med!”, kommanderer offiseren. De løper til en lastebil som står klar for å plukke dem opp. Totalt slipper 14 soldater unna i lastebilen som begir seg ut fra den franske kysten.

Claus hiver etter pusten, men som han gjør hver gang han møter på nye soldater, spør han:
”Eric Straussenberg. Tredje geværkompani. Noen som kjenner ham?” Ingen veksler blikkontakt med Claus, de er utmattet av bombing og løping. De fleste kjenner det altfor godt på kroppen siden de er gamle østfrontveteraner og har kjempet med en hard kamp med ryggen mot veggen mot russerne.

”Tredje gevær?”, gjentar en ung mann, neppe særlig eldre enn broren til Claus. Maks 17 år. ”Ja, Eric Straussenberg”, gjentar Claus. ”Kjenner du ham?” Den unge mannen rister på hodet. ”Kjenner ingen Straussenberg, men tredje geværkompani trakk seg tilbake sammen med den motoriserte panserdivisjonen som forlot i går kveld. Han kan være med der”

Klokken er ikke mye ennå, men dagen føles gammel. Gjengen i lastebilen ankommer Caen, bare for å bli utkommandert i hus med våpen og ammunisjon. Man ventet fienden hvert øyeblikk, ble det hevdet, men Claus ville helst bare finne broren sin og flykte hjem. Krigen var tapt. Hvorfor mer blod?

Claus blir sammen med fire andre utplassert i et av de ytterste husene i Caen. Det forventes harde gatekamper. Fra vinduet ser han et geværkompani komme løpende fra lastebiler. Og i klynga får han øye på det lyse håret til Eric. Claus vinker begeistret og roper ut: ”Eric! Det er meg, Claus! Du lever!”

Plutselig faller en granat ned i klynga. Fire mann faller overende i dramatisk positur. Eric er en av de som blir liggende urørlig på bakken. Ny granat faller. Ny klynge med tyske unggutter faller om. En tredje granat spjærer huset som Claus sitter i. Claus faller sammen som i bunkersen og lar mur og treplanker faller forbi og over seg. Sorgen over å se urørlige Eric er for tung.

*Desember 2012. *Claus åpner øynene igjen. Hans 87 år gamle ansikt har fått minner. Rynker som forteller om et langt liv. Han har en tåre i øyekroken. På TV kan han se den mektige tyske kansleren og den franske presidenten holde hender foran en hel verden. Publikum Våpen er byttet ut med talerstol og vennskap. Han titter til siden der han ser sine to barnebarn som er på besøk og ser fredspriskonserten sammen med han. 19 og 17 år gamle. Han smiler og tenker:

”De skal slippe å skilles på grunn av våpen. ”

• Carl I Hagen sin dobbelmoral • liberaleengler.origo.no

Ja til demokrati - ja til republikk

Bli med i kampen mot monarkiet på: Antimonarkistisk Forum

Følg meg på twitter