Viser arkivet for stikkord eu

EU i samfunnsfag

Oppgåver til kompetansemål om EU i samfunnsfag etter VG2.
Les meir!

EU direktiv for dyrking av agurk inneholder omtrent 22.000 ord . . . over 4 ganger mer ord enn Norges Grunnlov


.
Selvråderett, Mangfold og lokal tilpasning synes å vare noe nytt for EU . . . Respekter enhver person, familie, samfunn og nasjon sin rett til å skape en egen framtid . . . EU fungerer i realiteten som et :økonomisk og sosialt diktatur: styrt av multinasjonale selskaper sine forretnings interesser
.
På bilde: Olav Jåstad med krum agurk – Foto: Johs. H. Sekse (Hardanger Folkeblad) Bilde Link: . . . http://nettavisen.static.drpublish.aptoma.no/images/article/2010/09/27/4727551/1/w1024/Olav_Jastad_Olav_Jastad.jpg
.
En stor takk til bonde :Ja Olav Stad: (gårdbrukeren Olav Jåstad) som viser at Norges folkesjel er dypt forankret i kreativitet, frihet og kjærlighet for livet
.
Respekter enhver person og sivilisasjon for retten til selvbestemmelse . . . Respect any person and civilization right of self determination
Link: . . . http://samfunnet.origo.no/-/bulletin/show/827343_respect-every-person-and-civilization-right-for
.
EU er regulert gjennom :Fri markeds økonomi: som i realiteten er :legalisert sivil krig: hvor familie bekjemper familie, bedrift bekjemper bedrift . . . mens natur, bærekraft, arbeidsglede og lykkelighet (evnen til å være lykkelig) er blant de store taperne . . .
.
EU er organisert gjennom ikke folkevalgte systemer, med forordninger gjort gjeldende uten tilknytning til folkets behov for sørvis og utvikling – distribuert ved hjelp av direktiver, husk – kun et diktatur styrer ved hjelp av direktiver ! ! !
.
EU direktiv for dyrking av agurk inneholder over 22.000 ord, det er over 4 ganger mer ord enn Norges Grunnlov . . . bruk av fornuft ? . . . maktsyke eller galskap ? . . . kontrollbehov ?
.
Olav Jastad dyrket fram en agurk med bra krumning . . . forskjellig fra EUs direktiver for agurk
Link: . . . http://www.nettavisen.no/nyheter/2992529.html
.
Nigel Farage tror på parlamentarisk demokrati, han er leder for EU motstands parti i England UKIP, som ønsker England ut av EU . . . Nigel Farage uttaler at han samarbeider gjerne med djevelen for å få England ut av EU . . . vel, der vil jeg gi noen gode råd: . . . :likt kan bare bekjempes med ulikt: . . . :en utfordring kan bare løses på et annet nivå enn den ble skapt: . . . :mulighet for enhver konstruktiv forhandling opphører ved bruk av kuler og krutt:
Link: . . . http://www.vg.no/nyheter/utenriks/eu/artikkel.php?artid=10129564
.
23 Juli 2011 – Planlagt bruk av snik skyttere og massedrap for å tvinge fram regjeringsskifte i Norge og maktskifte ved 57 byer rundt om i verden . . . skremmende likhetstrekk til hendelser andre steder i verden, sånn som drapet på :Olov Palme: og :J. F. Kennedy: og :Gadaffi: samt :bombingen av Libya: og :Massakren 21 Februar Euromaidan Kiev Ukraina:
Link: . . . http://movements.origo.no/-/bulletin/show/825867_a-hell-of-a-sniper-war-energy-of
.
Norge er et samfunn bygget på solidaritet, brorskap og lik rett til fri personlig utvikling og vekst
.
Norge er bygget på sosiale verdier, bevissthet og ordninger som tok over 70 år å bygge opp, med maktinnflytelse og styresett frakoblet fra sosial ansvarlighet kan det ta mindre enn en stortingsperiode å bryte ned ! ! !
.
Dette er noe å arbeide med for :Jensen i sivet: (Siv Jensen), :Sol Erna Berg: (Erna Solberg) & Co
.
Norges samfunnsøkonomi er basert på en blanding av regulert sosial ansvarlighet og frihet, EU vil ha den sosiale ansvarligheten fjernet og erstattet med ubegrenset frihet til konkurranse og destruktiv maktbruk
.
:Jens Stolt Oljeberg: (Jens Stoltenberg) hold roret under stø kurs mot privatisering, utvidet olje virksomhet og rasering av natur og ressurser, godt hjulpet av stadige drapstrusler fra :Bilderberger Organisasjoner: dersom han kunne finne på “å bli for myk” i forhold til deres krav om innflytelse
.
EU systemet er diktatoren, styrt av en liten gruppe menn og eller kvinner uten tilknytning til folkevalgte demokratiske ordninger, samtidig med sterk tilknytning til multinasjonale selskapers interesser for ubegrenset frihet, på tvers av bærekraftige prinsipper og på bekostning av naturen, mennesker og klodens framtid ! ! !
.
Dette innlegget kan følges på Origo.no her
Link: . . . http://our-old-world.origo.no/-/bulletin/show/826575_eu-direktiv-for-dyrking-av-agurk-inneholder-over-22-000-ord
.
Skandinavisk Konferanse for Alternative Globalisering
Link: . . . http://www.cafow.org/cafow2009
.
CAFOW :Cooperation Harmony Freedom: . . . Future plans for Earth
Link: . . . http://www.cafow.org/node/110
.
Vegard Kristoffer Emanuelsen – Twitter
Link: . . . https://twitter.com/Vegardke
.
Vegard Kristoffer Emanuelsen – Origo
Link: . . . http://origo.no/vegard
.
. . . vennlig hilsen, Vegard Kristoffer Emanuelsen
.

Saman, men kvar for seg

Det var ein gong ein verdsdel som låg midt på kartet. Det var ein vakker verdsdel som strekte seg frå dei varme landa i sør til isaudet på kanten av verda i nord. I denne verdsdelen var det masse forskjellige kongerike (og republikkar), og desse enkelt ordna på ein slik måte at italienerane budde i Italia, tyskerane i Tyskland, esterane i Estland og svenskane i Sverige. Kvart land hadde sine særpreg, og folka som levde i dei var opptekne av å vere seg sjølv, og ikkje vere dei andre i nabolanda. Italienerane åt spaghetti og ropa ut vindauga medan dei slo ut med armane, tyskerane drakk øl og hadde på seg lederhosen, esterane sat i badstu og piska kvarandre med bjørkeris og svenskane budde i raude trehus ute i skogen og åt knekkebrød.
Kvart folk hadde sin måte, og levde fint i fred og fordragelegheit – sånn bortsett frå eit par blodige krigar i ny og ne.

Så kom EU og skulle sikre handelen landa imellom og hindre nye usemjer mellom Storbritannia og Tyskland. Nokre politikarar fann ut at det ville vere ein god idé å innføre same valuta i landa i unionen. Det var det ikkje. Problemet er at når ein skal realisere ein felles politikk, må ein ha same utgangspunkt og grunnlag. Kva som vart tenkt i Bruxelles under forhandlingane om felles økonomi er ikkje godt å seie.
Korleis var det tenkt at rike og velorganiserte Tyskland skulle ha same økonomiske utgangspunkt som fattige, korrupte, siesta-haldande Italia og Spania?
Vel, det gjekk ikkje.
Korrupsjonen i sør vart alle sitt problem, og at grekarar ikkje betalte skatt irriterte plutseleg heilt opp i Skandinavia. Og når ein står saman, fell ein saman. Det må ryddast opp, men det viser seg at det er vanskeleg å styre så mange ulike nasjonar under eitt. Italienerane vil framleis ete spaghetti, og tyskarane vil framleis drikke øl. Det ser ut til å vere vanskeleg å skjøne for strukturerte nord-europa at siesta ikkje forsvinn med det første, og at sør-europa ikkje vil betale skatt til korrupte system. Fridom, likskap og brorskap er lettast å oppnå om folk er innstilla på ei endring sjølv, og ansvaret ikkje vert overlete til dei andre partane.

«Dei andre» vil aldri forsvinne, same kor mykje EU bestemmer, og same kor masse fellespolitikk som kjem ut frå hovudkontora i Belgia. Det ser ikkje toppen av det europeiske hierarkiet, sjølv om dei frå kontora har utsikt til eit lite land som ikkje eingong kan einast om å dele regjering fordi dei har ulik historisk bakgrunn og språk.

«Dei andre» vil aldri forsvinne, men ein kan leve med dei, viss ein berre får lov til å vere seg sjølv. Når Hellas, Portugal, Irland og Spania er hjelpt opp av gjørma, kunne det kanskje vere ein tanke å ikkje tvinge nasjonar inn under ein økonomi, men la dei leve side om side og hjelpe kvarandre når det trengs. Lat esterar sitje i sauna ilag med knekkebrødetande svenskar, utan å tvinge svenskane til å sveitte lenger enn dei greier. Så kan me kanskje leve lukkeleg alle våre dagar.

Når det fungerer i klassen, får EU fyrste plassen

I 2012 har mykje dreia seg om EU. Dei hadde 60. års dag og fekk Nobels Fredspris, samstundes har det vore mykje uro og økonomiproblem. Så kva skal ein eigentleg meine om EU. Er det bra eller dårleg? Og kva for eit potensial har det?

Les meir…

Min europeiske drøm

I faget metode og statistikk ved Universitet i Oslo har jeg i år lært at man ikke skal bruke tvetydige ord som kan forvirre enhetene og som i aller verste fall kan utløse ja-siing og resultere i store feilmarginer og en ubrukelig statistikk. Denne lærdommen er heldigvis en av de tingene i livet vi vet vi aldri kommer til å få bruk for, og kjenner du ikke ordene allerede, beviser dette bare poenget mitt. Ja, med mindre du er en av de få som får deg jobb i Norsk Gallup, og det er det ikke så mange som kan skryte av, selv ikke når de jobber der.

Men når jeg ser på overskriften min blir jeg rødkinnet og må slå blikket ned. Hadde professor Hellevik sett dette, ville han ristet på hodet og mumlet noe om validitet. Eller kanskje invaliditet på mine vegne. For hva består begrepet «drøm» av?

For meg er drømmer mer absurditet enn realitet. Det er som å gå i en speilsal i en fornøyelsespark og titte på hverdagen gjennom forvrengninger. Skulle jeg fortalt deg om min europeiske drøm, ville det vært min andre helg som utvekslingsstudent i Berlin i 2008. Jeg hadde fått et fantastisk hyggelig bøttekott å bo i, og den andre helgen våknet jeg av at jeg smelte hodet i taket fordi jeg hadde drømt noe helt nytt. Mine drømmefigurer hadde bestemt seg for å lære tysk! Og de snakket det mye bedre enn jeg gjorde. Minnet om at jeg befant meg i en fiktiv verden som plutselig hadde byttet språk står fortsatt veldig sterkt. For dag jeg våknet, stotret jeg like mye som kvelden før. Vi kan altså slå fast at drømmer er like svevende som godt skolerte politikere.

President for Det europeisk Råd, Herman van Rompuy, sa under pressekonferansen i forbindelse med Nobels fredspris: «Mine besteforeldre ville sagt det var en drøm, mine foreldre en prosess og jeg sier det er min hverdag». Derfor vil jeg gjerne, med leserens samtykke, få endre overskriften til «Min europeiske virkelighet».

Jeg lever i en virkelighet som lar meg reise over landegrenser uten passkontroll, som lar meg ta en godkjent utdanning hvor som helst i Europa, som lar meg spare opp pensjonspoeng uansett hvor jeg jobber, som samler inn over 100 milliarder euro i solidaritet til kriserammede land – flere ganger! Jeg lever i en virkelighet uten krig.

Det eneste min virkelighet mangler er talerett. Vi henger stotrende etter EU-skipet i en EØS-jolle som stadig tar inn mer vann. Til nå har vi dratt oss tre fjerdedeler av veien inn mot skipet, og vi er nødt til å dra oss den siste fjerdedelen inn for vår og andre europeeres skyld. Vi må klare å se forbi vår egen nese og legge vekk egoismen. De trenger oss, og vi trenger dem.

EU er ikke en perfekt organisasjon, men den er en virkelighet som stadig er i forandring. Det betyr at nordmenn fortsatt har mulighet til å påvirke hvordan Europa skal se ut fremover. Vi har mulighet til å være med på fredsbevarende operasjoner, på å forenkle over 500 millioner menneskers liv, og på å si nei til idiotiske krumningsreguleringer på agurker. Professor Hellevik vil sette kaffen i halsen, men vi trenger mer ja-siing! Norsk medlemskap handler ikke lenger bare om fisk, landbruk og olje. Dette handler om 5 millioner innbyggere som står på feil side av Janteloven og skriker den ut til kriserammede land mens de peker nese. Vi mister ikke selvråderetten, tvert imot får vi delta i den europeiske virkeligheten og være med på bestemmelsene vi nå blir pålagt. Som Kåre Willoch sa: «Nei-siden vant i ’72 og ’94, og har tapt hver dag siden».

Min europeiske draum

Naivt såg eg på Nobels Fredspris som heider enkeltpersonar kan få for å ha kjempa for fred, utan sjølv å bruke vald. Vinnaren skal ha risikert eigen tryggleik for å stå opp mot ufred og undertrykkande regime, men ikkje for sin eigen del. Ein fredsprisvinnar skal ha sett medmenneska sine framfor seg sjølv.

Då eg las at EU skulle få prisen, trudde eg det var ein fleip.

Avisene er fylt til randen av artiklar om krisa i Europa, og EU synest å ha snubla i eigne føter. Sjølv om vi seier at pengar ikkje er alt, veit vi jo at økonomiske vanskar skaper konfliktar. Dei sosiale problema arbeidsløysa skaper, gjer at det er mange sinte EU-borgarar. Det er forståeleg. Problemet er at det som startar som fredelege demonstrasjonar, over tid kan utvikle seg til det verre. Dårlege tider er god næring for ekstreme rørsler.

Det er kanskje å gå over streken når eg trekk linjer mellom Tunisia for to år sidan og EU i dag, men det er eit tankekors at matvareprisar var ei av årsakene til den arabiske våren.

Kva no når så mange europearar står arbeidslause og statane har raude nok tal i rekneskapane om dei ikkje skal betale tilstrekkeleg sum dagpengar i tillegg? Det blir nok mange tronge matbudsjett.

Etter å lese litt meir om grunngjevinga for prisen, ser eg at EU har gjort mykje for at det skal vere fred i Europa. Tidlegare bitre fiendar samarbeider no tett, men eg forstår likevel ikkje at 2012 skulle vere året representantar frå EU fekk sitje på heidersplass i Oslo Rådhus.

Akkurat no synest eg det verkar som om EU har sete på gjerdet og håpt julenissen skulle kome med rause sjekkar som kunne løyse alle flokane. Vel er det sikkert vanskeleg å finne opp krutet som skal til for å løyse problema, men dei blir verre for kvar dag som går utan at det blir sett i gong effektive tiltak. Gjelda rullar som ein snøball i kram snø, og krisepakkane unionen skrapar saman monnar ikkje til anna enn å gi tid til å puste nokre dagar til. Om nokon har nervar til å puste, då.

Nyttår er tida for forsett og framtidsoptimisme, men eg veit ikkje kor mange det er som verkeleg har trua på at 2013 skal bli året då alt løyser seg.

Min europeiske draum er at nobelprisen, no når den er utdelt og hengt på veggen, eller kvar dei gjer av diplomet, skal vekkje håp, mot og styrke. Mange EU-land må nok gjennom harde innstrammingar framover, og det vil gjere vondt. For å setje i gong prosessen trengst både mot og styrke, saman med eit sterkt håp.

EU treng dette sterke håpet om å ein dag kunne sjå problema ligge bak seg. At situasjonen igjen skal vere prega av land som byggjer stabilitet og ro gjennom samarbeid, fredsarbeid og fremjing av menneskerettane.

Italienske strender er målet og draumen for desperate flyktningar som har sett sin siste lit til ein liten båt over Middelhavet, og romfolk vandrar frå land til land i unionen etter ein stad dei kan få bu. Ein fredsprisvinnar kan ikkje ha nervar til å halde fram med å gi den kalde skuldra til medmenneska sine.

EU vil for all ettertid vere ein fredsprisvinnar, og ein slik kan ikkje la seg innskrenke likeverdsomgrepet til å gjelde mellom nøye utvalde individ. Det skal ikkje gjerast forskjell mellom han som har svart dress og nøkkelkort til kontor i Brussel, kvinna med mørkare hudfarge og dei med tradisjon for å bu i teltleirar.

Min europeiske draum er at EU skal vise alle oss som lyfte på augebryna at prisen var, og alltid vil vere, fortent.

Norske EU-paradokser

Gratulerer, Norge!
Vi har for første gang fått lov til å delta på en større samling med toppolitikere i den Europeiske Union. Det måtte bli desember 2012 før vi fikk bli med på leken, men kjekt var det. Bare så synd at det var forbigående…

Jada, EU er i en økonomisk krise. Det er imidlertid viktig å understreke at fred og økonomi er to vidt forskjellige ting. Den europeiske krisen er kanskje omfattende, men det samme er organisasjonens kontinuerlige arbeid for et styrket kontinent. Bilder og videoklipp som viser konstruktive (og lystbetonte) samtaler mellom franske Hollande og tyske Merkel beviser organisasjonens ukrenkelige verdi. Hvem kan vel nekte for at vi står sterkest sammen?

Folk flest vet å verdsette samarbeid. Likevel er den norske EU-motstanden overveldende per dags dato. Ifølge mannen på gata er visst uansett den europeiske drømmen best bevart utenfor felleskapet (?)

Det er naturlig å snakke om norske interesser og den norske fremtiden. Norge er, til tross for økonomisk uro i verden, et svært bra land å bo i. Vi merker lite til den globale resesjonen. Jeg ser allikevel ikke hvorfor nordmenn låser seg inne i vinterkulden, lukker øynene og nekter plent å snakke om et potensielt norsk medlemskap i det store, fryktinngytende skadedyret. Populært også kalt den Europeisk Union.

Hva med at Europa, ikke bare Norge, skal vokse?

Hva med at Jens Stoltenberg skal få lov til å dra ut i Europa for å diskutere felles politikk, og at dette skal skje oftere enn bare når vi gir fredsprisen til EU?

Hva med at Norge er med på å spille med resten av Europa, framfor å ha de billigste ståplassene på tribunen?

Hva med at norske politikere innser at uavhengig av stortingsvedtatte lover og bestemmelser, så vil fisken svømme rundt omkring hele Europa?

Hva med at proteksjonistiske (med et snev av nasjonalisme?) bønder lærer seg at det fins afrikanske bønder som sliter under helt andre kår?

Hva med at begrepet ”europeisk solidaritet” defineres på ny, slik at også Norge kan være skikkelig solidariske i Europa?

Hva med at Norge erkjenner den europeiske situasjonen, og handler deretter?

Hva med, enkelt og greit, fullverdig europeisk samarbeid?

Når snart hele kontinentets nasjoner er med, blir det mindre og mindre forsvarlig å sta utenfor. Enten det er snakk om miljø, økonomi, arbeidspolitikk eller direktiver på agurkstørrelse, tror jeg innerst inne at flere norske stortingspolitikere har lyst på jevnlige svippturer til hovedstaden i Belgia. Det er jo der det faktisk skjer. Enten du foretrekker dagens agurker eller ei…

Skrivekonkurranse: Min europeiske draum

Bli med på skrivekonkurransen vår, og vinn flotte premiar!

Les meir om skrivekonkurransen!

Vil du blogga frå Europa?

Framtida.no etterlyser ungdom skal studera eller jobba i Europa til hausten.
Les heile saka no!