Viser arkivet for stikkord bok

Har du lyst på ein spennande jobb på OD-dagen?

Framtida.no søkjer etter nyhendejournalistar, kulturjournalistar, bokmeldarar, kommentatorar og PR-rådgjevarar på OD-dagen.
Les meir om jobbane her!

Lynkurs i å skriva bokmeldingar

I dag var eg på Stord Ungdomsskule for å læra 9.klassingar å skriva bokmeldingar.
Les meir!

Lesarprisane frå mållaga

Eit innslag på den årlege bokkvelden til mållaga i Førde og Naustdal er to lesarprisar, til det barnet eller den yngre ungdommen som låner mest på biblioteka. I år var det Aurora Mariussen frå Naustdal (ho lånte mest i fjor òg!) og Jacob Amsrud Husa frå Førde som vann. Premien er ein gåvesjekk og “Odins smykke” 1-4 av Bjarte Sindre. Mållaga gratulerer!

Paragraf 112

Hvordan tar man vare på fedrelandet?
I år 2100 vil jordens befolkning ha nådd 10,8 milliarder mennesker ifølge forskernes estimater. Det er lite trolig at Norge vil få en spesielt mye større befolkning ettersom den store befolkningsveksten hovedsakelig foregår i Afrika, der levestandarden vil øke mye fremover, noe som vil føre til at folk lever lenger.
Med en stadig økende befolkning, et stort press for å forsørge alle og få ubebodde strøk, trues jorda nå mer enn noen annen gang av enorme katastrofer. Enkelte uavhengige, men også mange menneskeskapte katastrofer.
Heron av Alexandria, også kjent som Mekanikus, var en av flere fremragende forskere, kunstnere og vitenskapsmenn som ble samlet i Alexandria i Egypt av den makedonske regenten Ptolemaios. Heron var en fremragende matematiker og ingeniør. Han fant blant annet opp Heronskulen og Heronsbrønnen. Heronskulen var verdens første dampmaskin og om den hadde blitt videreutviklet kunne den startet den industrielle revolusjon 1800 år før den faktisk startet.
Om Herons dampmaskin hadde blitt forbedret og den industrielle revolusjon var blitt sparket i gang allerede i antikken, kunne verden vært en ganske annen. Ja, om den da fortsatt hadde eksistert eller vært beboelig.
Den moderne dampmaskinen ble funnet opp av James Watt i 1769 og har snart eksistert i 250 år. Selv om den ikke lenger brukes (med enkelte unntak) har den sparket i gang en rasende klimaendring og kulturrevolusjon. Jordas befolkning har blitt mangedoblet og den gjennomsnittlige temperaturen på jorda har økt mye de siste 200 årene (se graf)

Selv om temperaturen ikke har økt mange grader, så gjør selv svært små endringer store utslag på jordas klima. Spesielt Afrika og Sør-Europa har blitt hardt rammet. Afrikas befolkning pakkes stadig tettere sammen i takt med Saharas okkupasjon av stadig mer land i Nord-Afrika. Den strekker seg allerede fra kyst til kyst og nå jobber den seg videre mot nord og sør.
Sør-Europa trues stadig oftere av hetetokter og i Sentral-Europa flommer det over. Bokstavelig talt.
Hva gjelder så Norge? Norge har en historisk motstandskraft mot naturkatastrofer og de eneste større katastrofene som har rammet landet er svartedauden og Nazi-Tysklands okkupasjonen, som er menneskeskapte katastrofer. De eneste nevneverdige naturkatastrofene vi har er noen snøskred-ulykker og flommer.
Norge er et av verdens rikeste land, men til tross for at vi har en enorm økonomi har vi gjort lite for å utvikle oss til å bli et mer miljøvennlig land. En borger av den norske stat slipper gjennomsnittlig ut 10 tonn med Co2-avfall i året. Det er lite i forhold til Qatars massive 44 tonn, men det er likevel et høyt tall.
Den norske politikken er, i likhet med nesten samtlige andre lands politikker, altfor treg og lite produktiv. Man sliter med å komme med fornuftige forslag og man bruker altfor lang tid på å gå inn for disse og sette de i live.
Som et av verdens dominerende land bør det være en selvfølge at Norge leder an i jakten på et grønt og miljøvennlig miljø. Som et av få land har Norge en økonomi som stadig generer mer penger til overs. Mye av disse pengene bør brukes på forskning og deretter etablering av miljøvennlige foretak, så som økt utnyttelse av vind- og vann-ressurser. Nå bør vi kjempe for å tilrive oss tittelen som «Verdens Miljøstat».

Torstein Bakketun Kyte

Obs! Teksten overskrider antall tegn kun på grunn av kildene under:
Kilder: Gapminder (svensk statistikk program, kan lastes ned på www.gapminder.org), en.wikipedia.org/wiki/Heron , http://no.wikipedia.org/wiki/Heron_av_Alexandria

Kva er den beste boka du har lese på nynorsk?

Del favoritten din med oss, og ver med i trekkinga av tre eksemplar av den nye boka “Landet under isen. Dødeboka” av Lars Mæhle!
Del favorittboka her!

Vil du melda bøker for oss?

Framtida.no søkjer bokmeldarar.
Les meir!

Verdas bokdag

Korleis få ungdommar til å lesa meir?
Les meir!

Å gå ned ei gate

I 2020.
Eg går ute mens regnet skriv dikt i dammane under lyktestolpane og vinden prøver å lære lauvet å danse. Rundt meg stig dei høge husa og prøver å støtte opp om himmelen, men det er for seint, den har allereie begynt å falle. Eg trekker jakka tettare rundt meg. Kva skjedde med alt saman? Eg prøver å hugsa kor alt blei av, men alt er innhylla i sigarettrøyk, ølrus, store berg med bøker og musikk som dundrar rett igjenom kleda og inn i hjartet. Spørsmåla svirar rundt og leiker rundt meg på same måte som lauva leiker rundt treet dei hang fast i før. Eg veit det hadde med val å gjere, kven eg ville vere og kven andre ville ha meg som. Det handla om draumane, som forandra seg frå sekund til sekund. Det handla om å ta spranget og våga å hive seg i det.
Men no.
No er flaska tom, den siste røyken har slokna og Tom Waits og Ambjørnsen er daude. Den einaste som er igjen er meg. Meg og minna som ripar seg djupare inn i hjernen min jo lengre bort eg går, men eg kan ikkje stoppa. Tårene mine treffer asfalten på same måte som regndråpane gjer det, og aldri har det eksistert ei betre maske enn regndråpar ein sein oktoberkveld i 2020. Eg frys og tenkjer på alt som var, ikkje på det som skal koma. Framom meg ser eg berre enda ei gate, med dei same husa, lyktestolpane og trea. Det ser akkurat ut som det alltid gjør.
Eit glimt.
Gjennom den eine lysstråla der framme ser eg eit enkelt kvitt flak som dett ned mot den svarte asfalten. Det ligg der og lyser som ein vegvisar og ropar på meg med den spinkle stemma si. Det ropar om at eg må skunda meg, ikkje stoppe å gå, ikkje grave meg ned, men berre fortsette. Eg smilar og tankane om alt blir kvite og milde dei og medan eg går inn i gata som kanskje ikkje er lik dei andre, eller kanskej den er det. Men det veit ein ikkje før ein har gått den.

Meld bokhausten!

Her får du tips til nettressursar for bokmeldingar og bøker til å melda!
Få tips!