Viser arkivet for stikkord stemmerett

Bruk stemmeretten til å stemme rett!

Hva er viktig når du endelig har fått stemmeretten din ved en alder av 18 år, enten du er kvinne eller mann? Det som er viktig er å stemme rett. Men hvem er det egentlig som bestemmer hva som er å stemme rett? Er det deg? Er det mamma og pappa? Er det politikerne? Eller er det Gud?

Jeg skal avsløre det snart. Faktisk akkurat nå. Den som bestemmer om du stemmer rett, er fremtiden. Er det noen som kjenner fremtiden? Svært lite sannsynlig. Derfor er det også svært lite sannsynlig at noen vet om du stemmer rett også. Ingen, ikke en gang du, kan vite om du stemmer rett før du faktisk møter fremtiden.

Partiene skriker: «Stem på oss, så stemmer du på en bedre fremtid!» Men igjen så kommer vi tilbake på det samme temaet. Hvordan kan man vite at fremtiden blir bra uten å møte den? Når man prøver noe nytt, så er eneste måten å finne ut av hvordan det går på, å vente å se. Det var det som skjedde i gamle Sovjet. De testet en ny ideologi: Kommunismen. Funket det som forventet? Nei! Det ble en total katastrofe med sult og alt som er. Men når du leser kommunismen opp fra papiret, slik det var planlagt, så høres det ut som en drøm. Noe det for så vidt også er. Men på grunn av denne hendelsen, så betyr ikke det at kommunismen ikke vil funke hvis vi prøver på nytt. Eneste måten å finne ut av det på, er å stemme, la tiden gå, og sjekke om vi stemte rett.

Stemmeretten for kvinner er jo det vi feirer i år. I 1913 var det store året, da kvinner endelig fikk muligheten til å stemme rett. Det jeg lurer på er hvorfor de ikke hadde stemmerett med det første? Trodde folk at kvinner ikke kunne stemme rett? Hvordan kunne de tro det? De hadde jo ikke møtt fremtiden? Etter at kvinnene fikk stemmeretten, dukket det etter hvert opp flere kvinnelige ledere Og for å si det sånn: Jeg er ganske sikker på at det har blitt bedre å leve i Norge etter 1913. Dette jeg lever i nå, er fremtiden i forhold til 1913. Vi har møtt fremtiden, og har funnet ut at mennene som stemte over kvinners stemmerett, stemte rett.

Så hva lærte vi ut ifra denne teksten? Du kan stemme på hva du vil, og ingen vet om det er rett eller galt før de møter fremtiden. Så bruk stemmeretten, og vent og se!

Jomfruveljar

I år er det val. For min del er dette det første valet der eg kan stemma. Eg gler meg til å bruke min stemmerett, er litt bekymra for kva parti eg skal stemme, men mest av alt for om alle nyttar seg av retten dei har til å bestemme.

Til no har eg ikkje klart å bestemt meg for kva parti eg skal stemma. Eg klarar ikkje tru på alt som blir sagt og lovt, og har heller ikkje bestemt meg for kva sakar eg er mest opptatt av. Difor har eg klikka meg igjennom forskjellige valgomatar, i håp om å få svar på kva parti eg burde stemme. Eg tippa at Høgre ville komme høgt opp, sidan det var dei eg scora høgast på under valet for 2 år sidan. Resultata blei difor ganske overraskande. I følgje NRK bør eg stemma Kristeleg Folkeparti (KrF), Miljøpartiet De Grønne (MDG) eller Senterpartiet (Sp). Nettavisa meiner eg heilt klart eg bør gå for Sp, KrF eller Høgre. Aftenposten klarar ikkje bestemme seg og eg endar opp med Sp, Venstre og Høgre på delt førsteplass. Her kjem dessutan MDG 3. sist, det same gjorde dei på Nettavisa sin valgomat. Med andre ord ser det ut til at eg bør stemma Sp og Geir Pollestad. Noko som er heller tvilsomt..

Heldigvis er det ein månad til valdagen. Det gjenstår partileiardebattar, diskusjonar, avisoppslag, facebook-oppdateringar, moglege skandalar og partifellar som drit seg ut eller seier feil ting på feil tidspunkt til feil person. Ikkje minst kan medievinkling av saker ver avgjerande. Politikarar har dessutan mykje å vinne på rett retorikk, mediemerksemd og å få deira kjernesaker fram i media på best mogleg måte. Trynefaktor spelar ofte ei stor rolle + den politiske bodskapen.

Likevel er ikkje den størst bekymringa mi er kva parti eller kva politikar som skal få min stemme. Eg bekymrar meg meir for om folk nyttar stemmeretten sin. Det skremmer meg at mange av dei eg kjennar ikkje veit kva parti som sit i regjering eller kven som er statsministar eller partileiar i dei største partia. Eg blei lei meg å oppgitt når under halvparten i klassen kunne fortelje kva tre parti som sit i regjering. Fleire hadde heller aldri høyrt om Knut Aril Hareide eller Jonas Gahr Støre. Skremmande? Ja. Det som er endå meir skremmande er at mange seier at dei ikkje skal stemme. Det er heilt i orden og ikkje vite kva du vil stemme, men det er ikkje i orden og ikkje bruka stemmeretten! Finn det partiet du er mest einig med/ minst ueinig med, og stem! Eg trudde me var så opplyste no til dags at me visste at stemmeretten er grunnleggjande for eit demokrati. Dersom du ikkje nyttar stemmeretten blir det litt som å takka nei til demokratiet. Viss ingen gidd stemme, forsvinn retten og dermed også demokratiet. No er ikkje valdeltakinga så låg at demokratiet er truga, men me må ikkje ta det for gitt. Det er ikkje meir enn 100 år sidan kvinner fekk stemmerett og framleis kjempar barn, unge og vaksne for frie og demokratiske val i sitt eige land.

Ei oppfordring til alle, unge og gamle diskuter politikk og bruk din STEMMERETT!

16-åringar: bestemma over landet, men ikkje seg sjølve?

Foreldra si underskrift er som ein dyrebar nøkkel for mindreårige. Den opnar dører til alt som er nytt og spanande. Nektar foreldra dine deg nøkkelen, kan du eigentleg berre ta bustad i ei grotte fram til du vert 18. Før den tid, har du lite du skulle seia uansett.

Syster mi er 17 år. Onsdag skulle ho opna bankkonto. Både mor og far måtte skriva under diverse dokument for at det kunne godkjennast. Det er tidkrevjande, men forståeleg. Ein vil ikkje at ein mindreårig skal vikla seg inn i økonomiske flokar før ein er myndig og har det fulle ansvaret for seg sjølve.

Dersom ho skulle bestemma seg for å ta ei tatovering, måtte ho også hatt foreldra sitt samtykke. Elles risikerer ho om 20 år å bli sitjande og lura på kvifor ingen stoppa ho då ho tatoverte ”YOLO” langs truselininga.

Staten seier mindreårige ikkje kan ta det fulle ansvaret for sine handlingar, og at dei ikkje forstår lantidskonsekvensane av beslutningane dei tek. Foreldre og føresette må underskriva dokument i hytt og dynevêr: for å reisa på klassetur, søkja stipend og for å få pass. Det er så vidt ein får gå på toalettet i skuletimen med mindre ein har billetten med den gylne signatur.

I fleire samanhengar i samfunnet blir syster mi vurdert inkompetent til å ta eigne beslutningar og val. Ho skal ikkje bruka hjerna si eller tenkja for seg sjølve. Det er mor og far si oppgåve.

Å krevja foreldra sitt samtykke er logisk og fornuftig. Dersom syster mi tek ei dårleg beslutning som 16- eller 17-åring, skal ho ikkje måtte li for det langt inn i det vaksne liv.

Nokon meiner at å senka aldersgrensa for stemmerett vil auka deltakinga. Men det er lite sannsynleg. Det vil truleg gjeve ein kort opptur i stemmeoppslutninga i byrjinga, men deretter søkkja så snart det ikkje er nytt og spanande lengre. Røyndommen er så, at dei fleste 16-åringar er meir opptekne av kven som vinn Paradise Hotel enn kven som vinn valet.

Andre preikar om at 16-åringar burde få stemmerett fordi dei også er ein del av samfunnet. Jau, det er nå sant, men det er også ein 9- og 12-åring. Skal me gjeva dei også stemmerett? Sanninga er at 16-åringar verken har forståing eller livserfaring nok til å ta beslutningar som avgjer samfunnet me skal leva i imorgon. Den oppfatninga og haldninga viser staten ved å forlanga foreldra sitt klarsignal for kvar minste handling borna deira skal gjera.

Difor er det å innføra stemmerett for 16-åringar både korttenkt og irrasjonelt. Kvifor skal dei få bestemma over landet, når dei ikkje får bestemma over seg sjølve? Å kunna vera med å påverka morgondagens leiarar er eit av dei viktigaste vala ein skal ta. Dersom syster mi ikkje skal få bestemme om ho kan blekka «YOLO» ved trusekanten, burde ho heller ikkje få avgjera kven som skal forma Noreg sitt samfunn, utvikling og framtid. Iallfall ikkje utan foreldrenes samtykke.

Stemmerett for 16-åringer

20 kommuner i Norge ble i år valgt ut til å delta i den nye prøveordningen med stemmerett for 16-åringer. Dette kan sees på som både positivt og negativt, av flere grunner. Totalt søkte 143 kommuner om å få delta i prosjektet, som har vært et svært debattert prosjekt de siste årene, men ble vedtatt som et prøveprosjekt på Stortinget i våren 2009. Ungdomspartiene mener forskjellige ting, og man er svært uenige på noen punkter. Jeg skal nå ta for meg positive og negative sider ved å gi 16-åringer stemmerett.

Jeg tror at det er svært mange politisk engasjerte ungdommer i Norge som ønsker å være med å bestemme og ta et valg. Personlig kjenner jeg mange som har tatt et politisk standpunkt og som ønsker å stemme og å være med på å bestemme over sitt eget land. Det er viktig at de også får muligheten til dette, slik at man får en mer variert stemmealder, og at det ungdommer står for, også får komme frem. I tillegg til dette er det også et poeng at demokratiet svekkes hvis de mellom 16 og 18 ikke får stemme. Unge mellom 16 og 18 er også en del av samfunnet, like mye som de over 70. Hvis man ikke senker stemmerettsalderen til 16, får ikke de unge si sin sak i like stor grad, og dette skaper urettferdighet i samfunnet.

På den andre siden har ikke alle ungdommer tatt et politisk standpunkt eller interesserer seg i politikk. Da kan man ende opp med at partiene som er størst får enda flere stemmer fordi man ikke vet bedre, eller noen partier får sympatistemmer, som for eksempel Arbeiderpartiet i årets valg. Dette er jo negativt, da det i så fall kun blir kampanjene til partiene som overbeviser. Fremskrittspartiets Ungdom mener at det er kunstig å la de under 18 som ikke er myndige, bestemme over andre ved hjelp av stemmeseddelen. Når man ikke er store nok til å bestemme over seg selv, er man i alle fall ikke stor nok til å bestemme over andre. Bergen Kommunes ungdom mener at prosessen ved å sette seg inn i politikk vanskelig kan startes i en alder av 14, og at man trenger en viss forkunnskap om politikk, partier og det lokale samfunnet for å stemme riktig, og dette er det vanskelig å få til for de under 18.

Jeg personlig mener at stemmerett for 16-åringer bør innføres, basert på argumentene jeg har lagt frem. De unge er ofte mer engasjerte i politikk, og kan derfor hjelpe til med å øke valgdeltakelsen. Dette viste seg også i kommuner som prøvde ut den nye prøveordningen, de under 18 hadde svært stor valgdeltakelse. Dette kan også medføre at flere voksne stemmer for å få frem det de mener. Alt i alt tror jeg det er positivt å la 16-åringer stemme ved kommunevalg, men at det også finnes noen ulemper ved dette. Det finnes altså mer enn nok argumenter for og imot dette, og det er svært mye uenighet blant ungdomspartiene. Så da gjenstår det å se hva Stortinget bestemmer!

Kilder:
• Lokalistert 12. oktober 09:00 på Verdensveven: http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/tema/valg-og-demokrati/forsok-med-stemmerett-for-16-aringer.html
• Lokalisert 12. oktober 20:42 på Verdensveven: http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/rapporter_planer/rapporter/2011/ny-rapport-om-ungdom-og-stemmerett.html
• Lokalisert 12. oktober 20:44 på Verdensveven: http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/pressesenter/pressemeldinger/2009-2/16-aringar-far-roysta-i-20-kommunar.html
• Lokalisert 12. oktober 20:46 på Verdensveven: http://www.nrk.no/nyheter/1.4941747
• Lokalisert 12. oktober 20:47 på Verdensveven: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article4208444.ece

Emil Broll, 2011

Bør 16 åringar ha stemmerett?

Me unge har minst like sterke meiningar om saker som vaksne har.
Mange seier at ein ikkje skal kunne stemme når ein er 16 år fordi ein er for umoden. Det er faktisk ikkje slik at med ein gong du fyller 18 blir du moden. Det er langt ifrå alle 18 åringar og også 20 åringar som er modne.
Når ein er 16 år er det kanskje lettare å bli påverka av andre, for eksempel foreldre, eller ville gjere det same som venene sine og stemme likt som dei.
Det skal ikkje vere slik at dersom du er under 18 år er du ikkje ein del av samfunnet. Alle bør jo få vera med på å bestemma kven som skal styra kommunen din? Det er jo kommunen som styrer lokalsamfunna. Personleg syns eg det er for dårleg fritidstilbod. Om ein hadde hatt stemmerett som 16 åring kunne dette tilbodet kanskje vorte litt betre? Det er og andre tilbod som har med ungdommen å gjere.
Ta kollektivtrafikken som eit eksempel. Her eg bur går det buss eit par gonger i veka. Skal du komme deg nokon plass er du nøydd til å få nokon til å kjøre deg. Men kva gjer dette for vaksne? Dei har jo bil og er ikkje avhengig av buss for å komme seg nokon plass.
I fleire tilfelle teller du som «vaksen» når du er 16 år. Blant anna på buss, seksuell lågalder og helsa di.
Samstundes skjønnar eg kvifor det er ei grense på 18 år for å stemme. Du er trossalt myndig og har rett og slett meir forpliktelser enn kva ein har som 16 åring. Ein kan kjøpe alkohol, kjøre bil og er meir inne i «vaksenverda.»
Eg vil seie meg delvis einig med dei som seier at ein ikkje veit nok om politikken, men kanskje bør me då ta det enno meir inn i skulen? Slik at då vil ein kunne nok om politikken og dei ulike programma. Sjølvsagt er det ungdom som veit mykje om politikk og engasjerer seg meir enn andre.
Eg syns at det bør vere eit val du tek som 16 åring om du vil stemme eller ikkje. Somme seier at dei ikkje bryr seg om politikk i det heile. Så la vær å stemme då? Men tenk på dei som engasjerer seg sterkt i politikken og ynskjer å stemme. La dei stemme.
Altså meiner eg at ein bør senke grensa frå 18 til 16 år. Dei som interesserer seg for politikken kan stemme, og dei som ikkje bryr seg kan la være. Det gjer jo ein muleghet til at ungdom får vera med å bestemme over sin eigen kommune og sitt eige land.