Viser arkivet for stikkord grunnlova

Grunnlova og språket

Oppgåve 2

Eg forstår godt at politikarane har slite med å kome til einig om kor vidt ein skal modernisere språket i Grunnlova, og eventuelt kva for eit skriftspråk ho skal vera på. Å modernisere ein 200 år gamal tekst, skriven på såkalla «gamalnorsk» fører med seg eit par problem slik eg ser det: Ein må oversette ho utan at ho vert dobbelt så lang, og vi må ikkje miste den viktige bodskapen som ligg i ho. Eigentleg burde det vore viktigare enn kva for eit skriftspråk ho er på. Men, når ein no har debatten kjørande, er dei som svoltne tigrar som jaktar på sine bytta. Tigrane er tilhengarane av bokmål, mens tilhengarane av nynorsk har verte tigrane sitt byttedyr.

Det er viktig at Grunnlova vert skriven på begge skriftspråka, der er trass alt menneske som har nynorsk som hovudmål. Eg merka meg eit utsegn av Sveinung Rotevatn, kor han sa: «I dag får me ei grunnlov på riksmål, som vil vera språkleg utdatert i det sekund ho er vedteken. Heldigvis får me også ei på moderne norsk.» Han har veldig rett i det han seier. Nynorsken har forandra seg veldig lite i forhold til kva bokmålet har gjort. Bokmålet er i stadig forandring, nye ord kjem til mens nokre andre verte gøymt i gløymeboka. Nynorsken har vore veldig stabil, og er derfor eit språk vi burde nytte oss av når vi skal modernisere Grunnlova. Eg reknar nemleg med at politikarane ikkje har noko plan om å modernisere ho på ny om 20 år, fordi vi slit med å forstå kva som står i ho. Eg seier ikkje at dei skal oversette ho til berre nynorsk. Det ville berre vore urettferdig overfor dei ca. 90% som har bokmål som sitt skriftspråk.

Sjølv har eg ikkje noko imot at vi har ei Grunnlov på nynorsk og ei på bokmål. Alternativet er jo at ho ikkje vert modernisert, og at nokon om 50 år er nøgde til å gå eigne skular der ein studerer «gamalnorsk» slik at dei kan undervise i rettslære. Ein kan rett og slett ikkje forvente at ein til evig tid skal vere nøgde til å lese Grunnlova på skriftspråket dei brukte i 1814 berre fordi politikarane i 2014 ikkje vart einige om kva for eit skriftspråk ho skulle skrivast i. Det seier seg sjølv! Dersom nynorsken skulle døy ut ein gong, vil vi jo ha Grunnlova som eit kulturminne, så sjå positivt på det!

Bærekraft og langsiktige planer

Oppgave 1.
Bærekraft og langsiktige planer

I dagens samfunn snakker man mye om bærekraft og bærekraftig utvikling. I Brundtlandkommisjonen er bærekraftig utvikling definert som ”en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens behov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine behov.”
Men hvordan skal man få et bærekraftig grunnlag for fremtidige generasjoner uten at dagens samfunn blir svekket?
Situasjonen er per i dag ikke særlig bærekraftig for fremtidige generasjoner. Jeg tenker da spesielt på de vestlige landene og de ulike industrilandene. Jeg sier ikke det at situasjonen ikke vil kunne forandre seg de neste 25 årene, men per i dag er det ikke laget en langsiktig plan. Planene som politikerne kommer med er skrevet frem til 2020, altså seks år fra og med i dag. Disse planene er ikke bærekraftig laget, fordi man ikke tar hensyn til alle faktorene som spiller inn. I en tidsperiode på seks år kan mye skje i jordbruket, i havet og ikke minst i atmosfæren. Plante og dyre mangfoldet er ekstremt utsatt, selv om mennesker i ulike deler av verden også vil bli rammet. Jeg mener menneskene er hovedårsaken til de fleste av de globale problemene vi møter i hverdagen, og vi har en viss plikt å rette opp mange av dem.
For meg handler ikke bare bærekraftig utvikling om våre fremtidige generasjoner, men også om bevaring og vern av ulike dyre -og plantearter. Lista over utryddningstruede arter har aldri vært større en den er nå, så burde ikke alle fremtidige generasjoner har like gode muligheter til en bærekraftig fremtid uansett art og oppholdssted?
Grunnene er mange til at vi mennesker ikke klarer å redusere utslippene, forbruket og ressursene våre. Den mest grunnleggende årsaken etter min mening er; Menneskene er grådige og tenker i hovedsak mest på seg selv. Vi vil aldri kunne forandre vårt forbruk og våre utslipp så lenge vi er såpass egoistiske og selvsentrerte. Fordeling av ressurser er ulikt fordelt. Mens mennesker dør av overvekt i mange vestlige land, dør andre av sult og mangel på reint drikkevann. Forskjellene er store, og veien til en bærekraftig utviklingen er enda ikke nådd.
Langsiktige mål og planer må lages. Planene må gå over flere tiår og må lages av eksperter med gode kunnskaper om naturens bæreevne, samfunnet og dagens ressursbruk.
Hvordan kan vi forandre forbruket om vi skal være så selvsentrerte og gjerrige som vi er i dag? Jeg sier ikke at aller er slik, men en flertall av oss vil ha det beste og det nyeste hele tiden. En slik tankegang vil ikke skape en bærekraftig utvikling for noen av oss. Vi lever under et og samme tak.
Vi er avhengige av hverandre uansett hva.
Selv om Norge er en liten nasjon, har vi et viktig budskap som vi må videreformidle både nasjonalt og globalt. Vi må huske på at ingen er perfekte og at Norge som nasjon også har sine små feil selv om vi er kåret til en av verdens beste land.

Gratulerer med Grunnlova!

I år fyller Grunnlova 200 år. Dette betyr 200 år med norsk sjølvstyre, og 200 år med demokrati. Sjølvstyret måtte nordmenn kjempe for, og demokratiet kom ikkje av seg sjølv, men dette skrivet gav grunnlag til den moderne norske staten. Likevel tenker mange at dokumentet er så fjernt frå kvardagen og så vanskelig å forstå som mulig. Men det er ikkje sant no lenger!

Les meir…

Skrivekonkurranse om Grunnlova

Skriv om Grunnlova – premiar for 6000 kroner! NB! Utvida frist!
Les meir om konkurransen!

Grunnlova i klasserommet


Her får du tips til korleis du kan bruka grunnlovsjubileet i klasserommet!
Les meir!