Kampen fortsetter

For noen dager siden kjørte jeg ut et innlegg i flere origo soner og blogger som omhandlet den feilkjørte kampen mot narkotika, da spesielt cannabis. Som ventet ble en rekke personer meget sint og folk var ikke sene om å kalle meg det ene eller andre. Når man utfordrer den gjeldende vedtatte sannhet så er det ofres slik det går. Istedenfor å kjøre på med en mange svar og svare på alle tvilsomme kommentarer av ymse slag så skal jeg i dette innlegget legge ut litt tilleggsinformasjon. Her vil du kunne se et innlegg fra Normal sine sider pluss en noen videoer og en linker til en rekke innlegg fra smarte personer som skriver om Norges feilslåtte narkotikapolitikk.

Her skal jeg presentere noen spørsmål som ofte stilles. Saken er hentet fra Normal sine hjemmesider. Deretter vil det følge en rekke linker til innlegg som inneholder mye god og nyttig informasjon som ikke media skriver noe særlig om.

Hvor mange mennesker bruker cannabis?

Det er vanskelig å finne eksakte tall, men FN opererer med estimerte tall på rundt 162 millioner brukere, eller omlag fire prosent av verdens befolkning. Norske tall er enda vanskeligere å finne, men basert på kloakksanalyser vet vi at det norske forbruket ligger over det europeiske gjennomsnittet. Sammenlignet med 44 andre europeiske storbyer rangerer Oslo på en tiendeplass når det gjelder bruk av cannabis.

Er cannabis ufarlig?

Nei, som andre rusmidler har også cannabis både et skade- og et avhengighetspotensiale. Omlag ni prosent av brukere vil stå i fare for å utvikle en avhengighet. Cannabisbruk kan også bidra til å utløse psykoser og psykiske lidelser hos predisponerte. Vi anbefaler alle som har en historie med psykisk sykdom i familie/slekt å være varsomme med cannabis.
Jo tidligere i livet enn begynner å bruke cannabis, jo større er sjansen for å utvikle en avhengighet. Vi anbefaler ingen under atten år å bruke cannabis.

Hva er forskjellen på en legalisering og en dekriminalisering?

Ved en dekriminalisering er det fortsatt kriminelle nettverk som står for produksjon og salg. Besittelse og bruk vil fortsatt teknisk sett være ulovlig, men en vil ikke bli straffeforfulgt. Denne modellen løser mye av problemet med unødvendig ressursbruk hos politi og rettsvesen, siden brukere ikke lenger vil bli straffeforfulgt.
Dekriminalisering blir praktisert noe forskjellig fra land til land.
Eksempler på land som praktiserer en dekriminalisering er Nederland og Portugal.
Legalisering betyr at markedet flyttes inn i lovlige former, fra produksjon til salg. Myndighetene vil da ha mulighet til å regulere ting som f.eks. styrke, aldersgrenser, utsalgssteder og -tider.
Uruguay er det første landet i verden som har legalisert cannabis.

Jeg ønsker å starte et lokallag, hvordan går jeg frem?

Du kan registrere lokallaget ditt i brønnøysundsregisteret, dette er nødvendig dersom du planlegger å søke økonomisk støtte. En annen mulighet er at lokallagsmedlemmene melder seg inn hos oss, men med en merknad at de tilhører lokallag. Når disse medlemmene betaler kontingent vil vi da overføre disse pengene tilbake til lokallaget.

Dersom du går med tanker om å starte lokallag er det også viktig at du setter deg inn i Normals vedtekter, og er sikker på at dette er noe du kan stå for og ønsker å fremme. Et utkast av vedtektene finner du her.

Det kan være lurt å starte i det små, invitere interesserte til et møte ute i parken, på en cafe eller hjemme hos noen og diskutere hva dere ønsker å fokusere på og hvordan dere ønsker å gå frem. Å starte en facebookside kan være en god idé, gi oss beskjed så hjelper vi med å promotere. Vi kan gi dere administrator-rettigheter til bloggen vår så kan dere publisere ting dere skriver der.

Har dere lokalsaker dere mener burde med i nyhetsbrevet kan dere skrive noe om det og sende til post@normal.no.

Hvordan går jeg frem for å få utskrevet medisinsk cannabis?

Ta kontakt med f.eks. Expat Medicalcenter i Amsterdam.

For å gi ut resept på medisinsk marihuana ønsker de en anbefaling fra pasientens norske lege, samt dokumentasjon på at andre typer medikamenter er prøvd ut. Så dette er noe du må ta opp med fastlegen din før du reiser.
L
egekontoret kan også hjelpe til med papirer du trenger i forhold til hjemreisen.
Dersom du får skrevet ut medisinsk marihuana, må apoteket bestille dette og det vil ta to dager før du kan hente medisinen.

Her følger en liste over hvilke lidelser medisinsk cannabis kan ha en god effekt på:
• smerter og muskelkaramper/spasmer, ofte assosiert med MS og skader i ryggraden
• kvalme, manglende apetitt, vekt- og energitap forårsaket av kreft og aids
• kvalme og oppkast assosiert med cellegift- og stråleterapibehandling
• kroniske smerter (hovedsaklig smerter assosiert med nervesystemet, f.eks som følge av en ødelagt nerve, fantomsmerter og lignende)
• Tourettes syndrom
• glaucoma (grønn stær)

Pasienter og leger har også rapportert positive effekter på en rekke andre lidelser, inkludert Crohns sykdom, visse typer magesår (ulcerative colitis), epilepsi, kløe, migrene, reumatisme og ADD.
For mer informasjon se www.cannabis-med.org.

Følg Normal
https://www.youtube.com/user/normalnorway
https://www.facebook.com/NormalNorway
https://twitter.com/NormalNorway

Sjekk ut disse meget lærerike artiklerne.

One year after

Salget bør reguleres

Støtter Thorvald Stoltenbergs og Magnus Slagsvold Støre om at narkotikapolitikken er ren menneskeofring

Magnus Slagsvold Støre (24) og Thorvald Stoltenberg (82) ber myndighetene regulere salg og distribusjon av narkotiske stoffer.

Er jeg kriminell?

Det illegale cannabismarkedet er farligere en bruksskadene

Forbundspolitikken koster liv

10 myths about cannabis Marihihuana myths exposed

Høy i det High mile city

Colorado legalised marijuana in 2012 and there has been a decrease in the number of young people smoking the ‘old person’s’ drug

Missforstått om legalisering

Derfor bør du støtte narkolegalisering

Mexico nærmer seg legalisering

Ingen debatt om narkotikapolitikken

Cannabispopulismen

Den uuengålige reformen

Så du tror du er imot legalisering?

Støtter du forbudet så støtter du mafia

Feilaktig fremmstilling om cannabis og drap

Liberalisering leder ikke til helvete

Et liv med marihuana

Menneskerettigheter og ruspolitikk

Narkokrigen går mot slutten

La oss lære av tallene

Hasj ungdom og politisk politi

Løgnen

Ingen skam å snu

Stortingsmann opp i røyk

Staten må ta kontroll over cannabissalget

Cannabis kommer

Heroinutdeling virker-

Brad Pitt – Legalize it

Forbudet holder oss igjen

Første skritt ut av skyttergraven

Støre har rett

Begynnelsen på slutten for forbundspolitikken

Ingenting å beklage, Forsberg

Ja til mer hasj?

Retten til narkoreform

Narkotikadialog

Forbudet som aldri fungerte

Hvorfor vi trenger en ny narkotikapolitikk

Hva skal vi straffe

Å redusere lidelse

Fri flyt

En modell for statelig regulering

Krigen er tapt

Hva koster The war on drugs

Legaliser. Alt. Nå.

Avkriminaliser narkotika

Narkotikakrigfornekterene

Narkotikapolitikk, redelighet og Bent Høye

Gammel narkotikapolitikk møter ny kunnskap

Krig mot hasjkjøpere

Dissidentene på Løvebakken

Narkotikafreden

Behovet for nytenkling i narkotikapolitikken

Legalize it

Folket 1 – Politikken 0

Følg meg på facebook
Følg meg på twitter

Legaliser debatten

Mens narkodebatten endrer seg i flere land ser det ut til at i Norge er det fortsatt lang vei å gå. Bare å si at man ønsker en annen politikk enn dagens med høye straffer og null toleranse blir uglesett. Undertegnede mistet selv sitt radioprogram for å forsøke å sette saken på dagsorden. Jeg har lyst at denne debatten skal løftes opp på et høyere nivå enn i dag. Derfor har jeg nå tenkt å lansere en ny video hver eneste dag fra 1. juli til og med valgdagen den 14. september. Disse videoene kommer til å postes i bloggene Tronds orakel og Liberale engler.

Hvis dere finner dette interessant så anbefaler jeg dere å melde dere inn i organisasjonene Normal og foreningen for en human narkotikapolitikk.

Her er en liten liste over grupper og sider der dere kan finne meningsfeller og likesinnede på facebook.

Legalisering Av Medisinsk Cannabis I Norge
Normal Norway
Heroin.no
Legalize Cannabis in Norway!!
For legalisering av marihuana!
Ruspolitisk debattforum
Cannabis er medisin – Legaliser nå.
Informasjonssiden om cannabis
For legalisering av marihuana!
Norsk Forening for Medisinsk Cannabis
Legaliser cannabis i Norge

Følg meg på facebook
Følg meg på twitter

EU i samfunnsfag

Oppgåver til kompetansemål om EU i samfunnsfag etter VG2.
Les meir!

– Grunnlova er ei gullgruve for språkopplæringa

Nynorsksenteret har laga til eit nytt opplegg for språkopplæring.
Les meir!

Når Haugtussa hjelper oss i danningsarbeidet

«Nå skal me ha sidemål. Det likar ikkje de og nynorsk likar ikkje eg – men me får slita oss gjennom det saman».
Les meir!

Skrivekonkurranse: Kva skal me leva av i framtida?

Skriv om kva du meiner me bør leva av i framtida! Over 3.000 kroner i premiar.
Les meir her!

Framtida.no treng sommarvikarar og frilansarar

Vil du bli med på å skapa dagsorden?
Les meir om dei spennande jobbane her!

Kva er det største ønsket ditt?

Kva håper du vil skje i 2015?
Del ønskelista di med oss!

Lesarprisane frå mållaga

Eit innslag på den årlege bokkvelden til mållaga i Førde og Naustdal er to lesarprisar, til det barnet eller den yngre ungdommen som låner mest på biblioteka. I år var det Aurora Mariussen frå Naustdal (ho lånte mest i fjor òg!) og Jacob Amsrud Husa frå Førde som vann. Premien er ein gåvesjekk og “Odins smykke” 1-4 av Bjarte Sindre. Mållaga gratulerer!

Globalisering i samfunnsfag

Her får du tips til aktuelle oppgåver i samfunnsfag på VG2-nivå til kompetansemåla om globalisering og makt og avmakt i verdssamfunnet.
Sjå oppgåvene!

Finn eit rikare sjelsliv

Finn Tokvam med “Folk & Finn” i Førdehuset onsdag 12. november

-Han har ein fantastisk humor. Men alt alvoret i det som tilsynelatande er humoristisk, er det geniale. Den tosidige stemninga der, den elskar eg!

(Foto: Poul Iversen)

Finn Tokvam smiler strålande mot meg, men på ein stillferdig måte. Han fortel om Ragnar Hovland sine bøker. Hovland er nemleg ein av gjestene Finn tek med seg i sofaen når han flyttar talkshowet sitt ”Folk & Finn” frå Bergen til Førde onsdag 12. november.

Finn Tokvam er entusiastisk når han fortel, men ikkje påtrengande. – Eg likar ikkje å presse folk, understrekar han. I media er det alt for mykje av slikt, særleg i debattane. Det kjem ingenting ut av det. Det er tannlaust og dessutan dårleg folkeskikk! Eg slutta å sjå på debattar i 2003. Eg har hatt eit mykje rikare sjelsliv dei ti siste åra, ler Finn Tokvam. – Men eg likar veldig godt å snakke med folk! Dersom folk trivst i ein samtale, kan dei få lyst til å opne seg og fortelje det som er personleg nok til å ha allmenn interesse. Noko meir er eg ikkje interessert i. Eg prøver å komme halvnært inn på heilinteressante personar, forklarar Finn, framleis smilande.

For nokre veker sidan hadde han premiere på Lille Ole Bull Scene i Bergen. I sofaen sat mellom andre Ragnar Hovland. Når Finn Tokvam kjem til Førde tar han sjølvsagt Hovland med seg!

Kva er det med skrivinga hans som fascinerer deg? –Han skriv om eit miljø vi kjenner. Då eg var yngre opplevde eg at han gjorde populærkulturen til vår eigen på våre premissar. Han kan formulere fullkomne setningar eg aldri blir lei av å lese opp att. Men det unike med Hovland er nok likevel alt han ikkje seier. Alt som ikkje står der. Det som er underforstått, som han får deg til å tenkje sjølv.

Du har fleire gjester med deg i sofaen i Førde? –Ja, publikum kan verkeleg gle seg til møtet med Annlaug Børsheim frå Hardanger. For tida turnerer ho med Ivar Medaas-kabareten i ensemblet på Sogn og Fjordane teater. Annlaug er allsidig, på same tid som ho har eit sterkt særpreg. Ho er utdanna folkemusikar på hardingfele, men spelar også skikkeleg godt på gitar og ho syng så fint! Ho har rett og slett eit fint vesen. Alle vil ha henne med; I bandet til Frode Grytten er Annlaug Børsheim den nye stjerna.

Og så kjem det ein forfattar du ikkje kjenner fullt så godt? -Ja, Bjørn Sortland ser eg stort fram til å møte. Så snakkar vi om Sortland, om korleis han kan skrive fram tankane til ei trettenårig jente så truverdig at alle som har vore der er tilbake framfor spegelen der alt er feil, frå øvst til nedst. Som formidlar kunst og litteraturhistorie i skjønnlitterær fiksjon på glitrande vis.
Stor skrivekunst, som hjå Hovland.

-Eg prøvespelte på teaterhøgskulen ein gong, eg! fortel Finn plutseleg. – Eg hadde ei venninne som skulle prøve seg, så tenkte eg at eg kunne likså godt gjere det same. Eg øvde inn eit program på eit kvarters tid. Frå Sjølvmord i Skilpaddekafeen, av Hovland.

Så les Finn ei scene frå minnet. Om han som elskar ei jente på andre sida av skulegarden, men som set fram foten og spenner krok på henne når ho kjem mot han. Og eg tenkjer på Ragnar Hovland sin poetikk, på det han har sagt at han vil med skrivinga si: Ei underleggjering av kvardagen. Ei påminning til den som les om at det er i det kvardagslege og i det trivielle at det fantastiske kan skje. For no skjer det.

Saman om litterær formidlingsfest!

I det barnelitterære feltet arbeider mange aktørar for å gje barn og unge mulegheita til å bli glade i å lese. Men ikkje alltid i lag. Onsdag 12. november står kommune, fylke, høgare utdanning, forfattarar, forlag og media skulder ved skulder som arrangørar av eit storstilt litteraturseminar for den nynorske barnelesaren, – og den vaksne!

(Kommunalsjef Trond Ueland, Marie Dombestein, biblioteksjef ved Førde bibliotek, Janne Karin Støylen ved Nynorsksenteret, fylkesbiblioteksjef Siri Ingvaldsen og kulturhusleiar i Førdehuset, Johan Bengtson)
http://fylkesbiblioteket.sfj.no/formidlingsfest

– Målet er å skape ein møteplass for dei gode kreftene som kvar for seg arbeider for språkstimulering og leseglede for barn og unge. Slik kan vi få innsikt i kvarandre sine kunnskapar og gode erfaringar, seier fylkesbiblioteksjef Siri Ingvaldsen, som mellom anna vil lansere satsinga ”Nynorske lesegledarar” i sitt innlegg på seminaret.

Viktig tiltak for nynorsk språk
Konferansen er eit samarbeid mellom Landsamanslutninga av nynorskkommunar, Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa, Sogn og Fjordane fylkesbibliotek, Det norske Samlaget og Førde kommune. Fylkesordførar Åshild Kjelsnes opnar konferansen.

– Å vere språkleg trygg er ein viktig ballast i kvardagen. Difor er slike tiltak viktige for framtida til fylket vårt!, seier ho.

Tokvam og forfattarar til nynorskbyen
Finn Tokvam legg sitt nyetablerte talkshow ”Folk & Finn” til nynorskbyen for dette høvet. Deltakarane får møte fleire forfattarar, både på dagtid og kveldstid. Forfattar Bjørn Sortland, professor Øystein Vangsnes og mangeårig medlem av kulturdepartementet sin jury for barnebokprisar, Anne-Stefi Teigland er mellom dei mange føredragshaldarane på seminaret. I tillegg vil fleire forlag fylle opp konferanseområdet med eit bognande barneboktorg av nynorske barne- og ungdomsbøker.

– Vi lagar gode bøker, men dei fortener fleire lesarar! slår fungerande forlagssjef i Det Norske Samlaget, Ragnfrid Trohaug fast.

– For å vere ein god formidlar er det viktig å ta vare på si eiga leseglede. Når kvelden kjem er det den vaksne nynorsklesaren det gjeld, smiler Janne Karin Støylen ved Nynorsksenteret.

Initiativtakar til samarbeidet er Landssamanslutninga av nynorskkommunar ved prosjektleiar Svein Olav Langåker.

– Vi gler oss over initiativet og ser fram til å vere vertskap for dette flotte tiltaket som på mange måtar er ein prøvestein, fortel kommunalsjef Trond Ueland.

– Vi satsar på fleire litterære arrangement i byen vår framover.

– Det er flott at Sogn og Fjordane tek dette så sterkt på alvor. Og eg gler meg til å vitje Førde! seier Svein Olav Langåker.

Jobb på OD-dagen?

Framtida.no søkjer etter nyhendejournalistar, kulturjournalistar, bokmeldarar, kommentatorar og PR-rådgjevarar på OD-dagen.
Les meir!

Vil du stå på liste for Venstre?

• Last ned denne brosjyren som PDF
• Last ned 10 liberale prinsipper som PDF

I disse kommunene ønsker vi svært gjerne innspill om kandidater.

Hvorfor vil vi ha deg med på laget?
Vi spør deg om å stå på Venstreliste fordi vi
• har tillit til deg, det du gjør og det du står for
• vil bygge et lag av ulike mennesker som brenner for ulike saker
• lokalpolitikken trenger nye og engasjerte mennesker
• mener du vil gjøre vår liste mer tiltrekkende for velgerne

Hva vil det si å stå på liste?
Det å stå på liste betyr at
• du viser offentlig at du mener Venstres verdier og saker er viktige for lokalsamfunnet
• du har muligheten til å bli folkevalgt
• du er med på å bidra til at flere viser engasjement for stedet du bor og det som skjer i lokalsamfunnet

Vi trenger både deg som ønsker å bli folkevalgt og deg som vil vise din støtte gjennom å stå på listen.

Hva er det å være folkevalgt?
De folkevalgte er med på å ta beslutninger som påvirker skole, miljø, verdiskaping og velferd i kommunen vi bor i. I Venstre ser vi på det å være folkevalgt som en ombudsrolle. Det betyr at en
folkevalgt
• lytter til personer, organisasjoner og bedrifter
• tar opp de utfordringene folk vil løse
• er med på å skape et lokalsamfunn bygd på tillit mellom politikere og velgere

Folkevalgte møter i kommunestyret ca én gang i måneden. I tillegg kan man bli valgt inn i ulike utvalg og styrer som har ulik møtefrekvens. Der er oppgaven å få gjennomslag for Venstres program i samarbeid med de andre politikerne og skape gode løsninger til det beste for
folk og miljø.

Dersom du ønsker det har Venstre flere tilbud om skolering: Jevnlig tilbyr vi “Venstreskolen” som er en innføring i Venstres politikk, organisasjon og verdier. Vi har lokalpolitiske nettverk i hele landet der det gis innføring i Venstres hovedsaker, valgkamp og det å være folkevalgt. I tillegg er Venstres møter i lokal- og fylkeslagene åpne for alle som ønsker å være tilstede.

Vår politikk
Venstres utgangspunkt er det enkelte menneskets personlige frihet og det ansvaret vi har for fellesskapet, for miljøet og for hverandre.

• Vi mener at kommunene må legge til rette for skoler og barnehager der dyktige voksne har tid, kompetanse og ressurser til å ta vare på barna våre.
• Venstre vil ta Norge i en miljøvennlig retning. Våre lokallag arbeider for å ta vare på naturen og å gjøre det enklere for innbyggerne å ta grønne valg.
• Vi vil legge til rette for et næringsliv som skaper verdier i lokalsamfunnet.
• Venstre i hele landet er opptatt av fattigdom, psykiatri, rusomsorg, eldreomsorg og barnevern. De som trenger hjelp skal få det, og vi må drive mer med forebygging slik at flere fanges opp tidlig.

Venstre er en pådriver for en åpen kommune der innbyggerne blir lyttet til pengene brukes fornuftig og der det er liten avstand mellom innbyggerne og kommunen.

I alle kommuner der Venstre stiller lister lager vi et eget program. Ta kontakt med lokal- eller fylkeslaget ditt om du har ideer til hvilke saker Venstre skal jobbe for i din kommune de neste årene.

Alt du trenger å vite om listestilling
Her trenger vi folk på liste
Se også forslag til retningslinjer for lokale nominasjonsprosesser i Venstre.
Har du spørsmål. Send mail til lister@venstre.no

Følg meg på twitter
Følg meg på facebook

Are Kalvø i norsktimen

Kva verkemiddel bruker Are Kalvø i tekstane sine?

Sjå oppgåver til Are Kalvø-tekstar her!

Leseglede og lærelyst med nynorske barne- og ungdomslitteratur

Me inviterer til seminar på Stord!
Les meir om seminarpakken her!

NO KAN POLITIKARANE FÅ DET SOM DEI VIL - PÅ BRULANDSVELLENE

No har fleirtalet av politikarane truleg fått akkurat det svaret dei har ønska seg. Asplan Viak har gjort ein «god jobb» og har svart på dei spørsmåla dei har stilt. Det heile handlar om dei store stakkars kjedane sin økonomi, og det at butikkane eventuelt kjem hit, kan kallast «utvikling».
Men kva for spørsmål har politikarane ikkje stilt? Kva med t.d. å få vurdert miljø, kultur, arkitektur, gåavstand og trivsel i Førde ?
Kanskje ein og kunne kjenne på kva innbyggarane meiner? Men tida går, og har gått, sidan ideen om eit slikt stort senter blei presentert for 1. gong. Det løner seg for politikarene å la tida gå og med jamne mellomrom fylle avisene med stoff om det fantastiske som kan skje slik at folk til slutt gjev opp og reknar med det blir slik politikarane vil, uansett. Kanskje ein har gløymt at innbyggarane i Førde er dei ein skal representere i kommunestyret?
I ei førebels konsekvensanalyse av Coop sine planar konkluderte Hanne Toftdahl i Vista Analyse i mai med at ein ikkje måtte plassere noko på Brulandsvellene som kan konkurrere direkte med sentrum. Nøkkelen ligg i kva kommunen ønskjer og gir løyve til. Kommunen kan differensiere kva vareslag som skal kunne seljast utanfor sentrum. Det er fullt mogleg å styre butikkutvalet med krav til bransjekodar (Nace-kodar). Men det ønskjer ein ikkje. Det ein i realiteten legg til rette for, er eit stort butikksenter i full konkurranse med dei viktigaste butikkane i sentrum.

Asplan Viak orienterer om at tomteprisene i sentrum er dobbelt så dyre som på Brulandsvellene. Konklusjonen blir då klar: Dei dyre tomtene i sentrum må dei små lokale butikkane m.a. ta seg av. Dei har tydeleg meir å rutte med enn dei store kjedane ?? Dei ser at handelsparken vil trekke noko handel ut av sentrum. «Men sentrum kan alternativt styrkast ved at attraktive og dyre tomter i sentrum vert bygt ut med tradisjonelle kjøpesenter, nisjebutikkar, offentlege arbeidsplasser, restaurantar, kulturtilbod og eit stort tal bustader.»
Men samtidig seier Asplan Viak: «For å få høg utnytting og meir variert bygningsmasse forslår selskapet at det vert etablert eit stort samanhengane taklandskap med 250 bustader på taket til den austre bygningsmassen.»

Kva meiner konsulentfirmaet eigentleg – vil dei ha bustader både her og der?
Bustader høyrer jo ikkje heime midt inne i eit industriområde sjølv om industribygga folk skal bu på toppen av, i dette tilfellet vil innehalde butikkar. Og kven skal bu der? Er det folk med dårleg økonomi, til dømes unge barnefamiliar, ein ønskjer inn her? Kva slags bumiljø ønskjer ein at den oppveksande generasjonen skal få i Førde?

Grunnlova og språket

Oppgåve 2

Eg forstår godt at politikarane har slite med å kome til einig om kor vidt ein skal modernisere språket i Grunnlova, og eventuelt kva for eit skriftspråk ho skal vera på. Å modernisere ein 200 år gamal tekst, skriven på såkalla «gamalnorsk» fører med seg eit par problem slik eg ser det: Ein må oversette ho utan at ho vert dobbelt så lang, og vi må ikkje miste den viktige bodskapen som ligg i ho. Eigentleg burde det vore viktigare enn kva for eit skriftspråk ho er på. Men, når ein no har debatten kjørande, er dei som svoltne tigrar som jaktar på sine bytta. Tigrane er tilhengarane av bokmål, mens tilhengarane av nynorsk har verte tigrane sitt byttedyr.

Det er viktig at Grunnlova vert skriven på begge skriftspråka, der er trass alt menneske som har nynorsk som hovudmål. Eg merka meg eit utsegn av Sveinung Rotevatn, kor han sa: «I dag får me ei grunnlov på riksmål, som vil vera språkleg utdatert i det sekund ho er vedteken. Heldigvis får me også ei på moderne norsk.» Han har veldig rett i det han seier. Nynorsken har forandra seg veldig lite i forhold til kva bokmålet har gjort. Bokmålet er i stadig forandring, nye ord kjem til mens nokre andre verte gøymt i gløymeboka. Nynorsken har vore veldig stabil, og er derfor eit språk vi burde nytte oss av når vi skal modernisere Grunnlova. Eg reknar nemleg med at politikarane ikkje har noko plan om å modernisere ho på ny om 20 år, fordi vi slit med å forstå kva som står i ho. Eg seier ikkje at dei skal oversette ho til berre nynorsk. Det ville berre vore urettferdig overfor dei ca. 90% som har bokmål som sitt skriftspråk.

Sjølv har eg ikkje noko imot at vi har ei Grunnlov på nynorsk og ei på bokmål. Alternativet er jo at ho ikkje vert modernisert, og at nokon om 50 år er nøgde til å gå eigne skular der ein studerer «gamalnorsk» slik at dei kan undervise i rettslære. Ein kan rett og slett ikkje forvente at ein til evig tid skal vere nøgde til å lese Grunnlova på skriftspråket dei brukte i 1814 berre fordi politikarane i 2014 ikkje vart einige om kva for eit skriftspråk ho skulle skrivast i. Det seier seg sjølv! Dersom nynorsken skulle døy ut ein gong, vil vi jo ha Grunnlova som eit kulturminne, så sjå positivt på det!